Eva Stenbro
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Nylig skrev NRK om Anette Jørgensen som jobber ved Circle K i Fauske som ukentlig opplever at kunder er ufine mot henne, enten verbalt eller fysisk.
– Jeg har opplevd, en gang, å bli tatt på rumpa. Man blir jo sjokkert, forteller hun.
Men hun er dessverre ikke alene.
I en rapport fra 2020 fastslår Arbeidstilsynet at trakassering er et stort problem i norsk arbeidsliv. Nær 100.000 personer rapporterte at de blir utsatt for trakassering eller mobbing én gang i måneden eller mer. Dette tilsvarer innbyggertallet i Drammen kommune.
Fra nyttår ble det tydeliggjort i arbeidsmiljøloven at vernet mot trakassering også omfatter seksuell trakassering, men allerede for fire år siden senket myndighetene terskelen for å klage på seksuell trakassering på jobben ved å gjøre Diskrimineringsnemnda til klageinstans for slike saker.
Erfaringene viste nemlig at det var svært få saker av denne arten som havnet i domstolen. Diskrimineringsnemnda fikk myndighet til å vurdere om det har skjedd seksuell trakassering og nemnda kan fatte vedtak om oppreisning i arbeidsforholdet hvis de finner grunn for det.
Men trakassering trenger ikke å være av seksuell art. Ansatte har også krav på vern mot verbal trakassering og mobbing.
Eva Stenbro er journalist, skribent, konserntillitsvalgt i Amedia og medlem av Assange-utvalget i Norsk PEN. Stenbro er utdannet medieviter ved NTNU og er opptatt av emner som ytringsfrihet, journalistikk og personvern.
Mellom fire og fem prosent av alle ansatte opplever alvorlig mobbing på jobb, viser forskning gjort av professor i psykologi, Ståle Einarsen og jurist Harald Pedersen.
Det er et svært høyt tall, og konsekvensen av slike saker er ofte flere sykmeldinger og lavere produksjon. Dette øker igjen arbeidspresset på de øvrige kollegene.
For noen år siden gjorde Oslo Economics beregninger som viste at et dårlig arbeidsmiljø påfører bedrifter og samfunnet opp mot 75 milliarder kroner i året. Det tilsvarer hele omsetningen i kjøpesentrene som er eid av Olav Thon-gruppen i 2022. Det er med andre ord store summer vi snakker om.
Arbeidsmiljøloven definerer trakassering som handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.
Skulle trakasseringen bli mer alvorlig, med for eksempel hatefulle ytringer, seksuelle bilder eller gjentatte uønskede tilnærmelser, og vedkommende ikke slutter selv om han eller hun blir tilsnakket, dekkes dette av straffeloven og forholdet kan anmeldes til politiet.
Samtidig bruker arbeidslivet store ressurser på å komme slike saker til livs. Ved nyttår senket myndighetene kravet til hvilke bedrifter som skal ha verneombud. Tidligere måtte alle bedrifter med over ti ansatte ha verneombud. Fra nyttår skal alle bedrifter med flere enn fem ansatte ha eget verneombud.
Mange bedrifter har i tillegg bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljøutvalg som også jobber aktivt med slike spørsmål. Norske bedrifter har et lovpålagt krav om å ha oversikt over arbeidsmiljøet i organisasjonen, og de fleste store bedrifter gjennomfører jevnlig arbeidsmiljøundersøkelser.
På siden av alt arbeidet som skjer i hver enkelt bedrift, er arbeidet mot trakassering – og da spesielt seksuell trakassering – noe som alle fagforbundene har jobbet med. Etter MeToo-skandalene høsten 2017 ble temaet satt på dagsorden de fleste steder, og mange bedrifter og fagforbud har siden jobbet godt og målrettet med temaet.
Så, hvor langt har vi egentlig kommet?
Arbeidsmiljøloven, som i sin tid het «Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø» kom allerede i 1977. Loven gikk gjennom flere endringer før den ble erstattet av dagens arbeidsmiljølov i 2005. Loven er omfattende og gjelder for de aller fleste arbeidsplasser i privat og offentlig sektor, og Arbeidstilsynet slår ettertrykkelig fast at det er arbeidsgivers ansvar å overholde reglene som står der.
Likevel har vi altså 100.000 ansatte som med jevne mellomrom utsettes for trakassering. Og dette skjer på tross av at vi har en klar og tydelig lov som de aller fleste kjenner til.
På tross av at slike saker tapper bedriftene for milliarder av kroner hvert år.
På tross av at vi har egne forskere som har inngående kunnskap om hvordan trakassering kan avdekkes og motarbeides.
På tross av alle fagforeninger og alle tillitsvalgte som har brukt enormt mye tid og ressurser på å bidra med kunnskap inn i organisasjonene.
På tross av at vi har tallgrunnlag og statistikker som forteller oss hvor og når denne trakasseringen skjer.
På tross av at ansvaret for å hindre slike hendelser er klart definert.
Og på tross av at vi har politikere og domstoler som tar disse sakene alvorlig.
Levekårsundersøkelsen om Arbeidsmiljø fra 2022 viser at 16 prosent av alle sysselsatte ble utsatt for vold, trusler, trakassering eller mobbing på arbeidsplassen de siste 12 månedene. Undersøkelsen viser også at det er dobbelt så mange kvinner som menn som utsettes for denne typen atferd.
Hele én av fem kvinner opplyser at de har blitt utsatt for slike hendelser. Ikke uventet er kjønnsforskjellene størst når det gjelder seksuell trakassering, med henholdsvis to prosent menn og åtte prosent kvinner.
Tallene er nedslående, og det er all grunn til å stille spørsmål om hvorfor vi ikke er kommet lenger i dette arbeidet.
Arbeidslivet har tilsynelatende alle de verktøyene de trenger for å kunne redusere antallet saker. Det er selvsagt naivt å tro at man noen gang vil komme ned på null, men når flere prosent av arbeidsstokken rapporterer at de blir trakassert, og man ser hvilke menneskelige og økonomiske konsekvensene disse sakene har, så burde det være i alles interesse å få bukt med problemet.
Misforstå meg ikke, det gjøres mye bra og prisverdig arbeid rundt omkring i bedriftene, men med tanke på alle ressursene som brukes på dette feltet hvert eneste år, så burde vi ha kommet mye lenger. Så, hva er det egentlig vi gjør feil?
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Tarik Cyril Amar
Rami G Khouri
Dr Ramzy Baroud
Mort Laitner
Bradley Blankenship
visit website
