Asbjørn Svarstad
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Jon Fosse er den fjerde norske vinneren av litteraturprisen – og den andre norske katolikken som får den. To av de andre hadde bare forakt til overs for hverandre.
Den ene skulle ta Nazi-Tysklands side etter at Adolf Hitler kom til makten.
Den andre publiserte artikler, hvor hun tok avstand fra den grusomme ideologien – og trakk fram tyskernes massedrap på psykisk og fysisk funksjonshemmede, samt den grove undertrykkelsen av alle annerledes tenkende.
Asbjørn Svarstad begynte å skrive i lokalavisa Dagningen, var i noen år knyttet til VG. Fra 1987 Dagbladets stringer i København. Har siden 1996 bodd permanent i Berlin der han har arbeidet for ulike skandinaviske medier. Jobber mest med historiske feature-artikler, politiske kommentarer og er autorisert guide i Sachsenhausen.
Allerede i 1915 braste dikterhøvdingen Knut Hamsun (1859–1952) sammen med sin yngre kollega Sigrid Undset (1882–1949) i Morgenbladets spalter.
Han var rasende over at en ung kvinne hadde sluppet unna drapet på sitt eget barn med en dom på «bare» åtte måneder. Hun burde i stedet bli hengt, mente han.
Senere føyde han til at det var en skam for landet, når det ble bygd «palasser» for «oldinger og idioter», mens barnehjemmene led under pengemangel og barnemorderske gikk fritt omkring.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
«Jeg fritar på forhånd hr. Hamsun fra å forstå meg», åpnet det engasjerte svaret fra kvinnen som bare åtte år tidligere hadde debutert med sin første roman. Nå gikk hun rett i strupen på sin vesentlig både eldre og mer berømte kollega.
Hvilken naken fortvilelse måtte ikke drive en mor som gikk til det skritt å ta sitt eget barns liv?
Og hvilken skyld hvilte ikke på mennene i slike historier – enn si på besteforeldrene, ville Sigrid Undset vite. Hun gikk sterkt i rette med Hamsuns ønske om strengere straffer – og mente at en skjerping ikke ville gi de ønskede resultater.
Nå ble dikterhøvdingens tone mer enn skarp: «At hun gidder sitte og skape seg slik til! Jeg synes slet ikke at fru Undsets meninger er så ualminnelige og uforståelige når man først finder fram til dem i hendes oppstyltede tale.»
Knut Hamsun fikk Nobels litteraturpris i 1920, og ble den andre nordmann – etter selveste Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910), som mottok den i 1903.
Sigrid Undset ble i 1928 den tredje norske vinneren av den prestisjefylte prisen – som også var forbundet med et pengebeløp som omregnet til dagens verdi utgjorde flere millioner kroner.
Men de to samtidige prisvinnere fant aldri tonen med hverandre – tvert imot så unngikk de all kontakt.
Tore Hamsun forteller i sine erindringer om en gang han sammen med sin far var på vei inn på Grand Hotel, da de fikk se Sigrid Undset på vei ut. Begge kikket i en annen retning, og hilste ikke engang på hverandre.
Da Sovjetunionen i 1939 overfalt Finland, solgte Undset sin Nobel-medalje for å gi pengene til broderfolkets forsvarskamp.
Det var ganske sikkert ment som et svar fra Hamsun, da han tre år senere forærte sin medalje i gave til nazistenes propagandaminister Joseph Goebbels.
Men det store uvennskapet kom i 1936, med tildelingen av Nobels fredspris til den tyske pasifisten Carl von Ossietzky (1889-1938). Frontene for og mot sto steilt i Norge og Knut Hamsun gikk voldsomt hardt ut i mediene med et personlig angrep på tyskeren – som da satt i konsentrasjonsleir og ikke kunne forsvare seg.
Hamsun mente at tildelingen var en ren fornærmelse mot hele den tyske nasjonen.
Og Sigrid Undset hatet alt som var tysk – minst like sterkt som Hamsun hatet alt det britiske.
Hun ledet forfatterforeningen og sørget for en avskyerklæring mot Hamsun.
Senere måtte hun riktig nok gå ut med en erklæring om at hennes sterke forsvar for Ossietzky var tuftet på personlige meninger, og ikke noe hun foretok i egenskap av sin rolle i foreningen.
Men forskjellene mellom de to ble helt åpenlyse den 9. april 1940, da tyske styrker gikk til angrep på landet.
Hamsun sendte ut en meddelelse med en sterk anmodning til alle nordmenn om å legge vekk børsene og holde opp med å slåss mot kulturnasjonen Tysklands utsendinger.
Senere under krigen reiste han på besøk til Adolf Hitler og propagandaminister Joseph Goebbels, skrev flammende støtteerklæringer til Nazi-Tyskland – og ble i opinionen stemplet som landsforræder.
Sigrid Undset rømte nordover, før tyskerne nådde fram til Lillehammer. Hun kom seg videre fra Sverige til USA, der hun under hele krigen skrev avisinnlegg om den norske motstandskampen, holdt foredrag over hele landet og samlet inn penger.
«Måtte, måtte, måtte det ikke bli sten tilbake på sten i Tyskland, og at de som lever efter invasjonen får hva de fortjener», lød en av hennes ganske heftige utfall.
Hamsun ytret noe tilsvarende om sine ønsker for britenes fremtid. Begge tok i bruk såpass grove karakteristikker, at de i ettertid er blitt beskyldt for ren rasisme – den ene overfor tyskerne, den andre i forhold til britene.
Noen måneder etter at hun i 1945 kom hjem til Norge, uttalte Sigrid Undset i et intervju at hun ikke ønsket noen dødsstraff for sin Nobel-kollega, men at han absolutt måtte stilles juridisk til ansvar – og straffes – for sine utspill under krigen. Hun var nådeløs.
Som ved en skjebnens ironi, møtte deres to sønner – som begge studerte kunst i Oslo – hverandre og ble venner.
Hans Benedict Undset Svarstad (1919–1978) var den siste av morens tre barn. Søsteren Maren Charlotte (1915–1939) døde før krigen, mens storebror Anders (1913–1940) rett etter det tyske angrepet stupte som norsk offiser i Gausdal.
Hans hadde arvet mange av sin mors kunstneriske og intellektuelle egenskaper, men var ofte i opposisjon til henne – ikke minst på grunn av bitterhet over manglende varme og forståelse under oppveksten.
Tore Hamsun (1912–1995) hadde under krigen vært medlem av Nasjonal Samling og av Quisling-regimet blitt innsatt som direktør for Gyldendal Norsk Forlag. Straffen ble fem måneders fengsel.
Les flere kommentarer av Asbjørn Svarstad her
På festligheter i Hans Undsets atelier i Oslo gjennom etterkrigsårene, deltok også den tidligere NS-jenta Christianne Daae Neeraas – og de to ble kjærester. Men Hans tok henne aldri med hjem til Lillehammer for å presentere kvinnen i sitt liv for husfruen på Bjerkebæk.
En venn skal ha ringt til Sigrid Undset for å advare mot det nære forholdet mellom sønnene. Om hun var klar over at Hans vanket mye sammen med Tore Hamsun? Han, skal Undset ha svart, kan sikkert – i disse tider – ha bruk for å pleie vennskap med skikkelige folk.
Først etter Sigrid Undsets død, ble Hans gift med sin Christianne – som tok etternavnet Undset Svarstad. De flyttet inn – og ble boende – på Bjerkebæk. Ekteparet levde av inntektene fra Sigrid Undsets bøker – og Christianne ble en slags vokter over forfatterens etterlatenskaper.
Under min oppvekst på Lillehammer, hørte jeg stadig anekdoter om ekteparets festligheter, og ikke minst reisene de foretok til østblokkland hvor de dukket opp og holdt lange og kostbare ferier for royalty-penger som de ikke hadde lov å ta med hjem til Norge.
I noen av de festlige beretningene, dukket også Tore Hamsun opp. Det nære vennskapet mellom de to skulle vare livet ut.
Sigrid Undset ble skilt fra sin mye eldre ektemann – kunstmaleren Anders Castus Svarstad – på begynnelsen av 1920-tallet. I 1924 konverterte hun og ble katolikk.
(Min ateistiske historielærer på Lillehammer Gymnas fortalte historien med fryd. «Legg merke til rekkefølgen», lo han. Hvis hun først var blitt katolsk, så kunne hun ikke etterpå ha fått skilsmisse.) At den allerede berømte forfatterinnen – som det het den gangen – valgte seg en så «unorsk» trosretning, var både skandaløst og gjenstand for lite vennlige kommentarer i mediene.
Ettersom også Jon Fosse er konvertitt, så kommer vi med sikkerhet til å høre mer i årene fremover om katolisismen og hva den egentlig går ut på. Landets fjerde litteraturprisvinner slipper imidlertid å bli utsatt for den samme type respektløse forfølgelse som – hva gudstrua hennes angikk – ble Sigrid Undset til del.
Men vi kan forestille oss hva Knut Hamsun ville sagt – og skrevet – om Jon Fosses utnevnelse. Eller kan vi det?
PS 1. Sigrid Undset var gift med Anders Castus Svarstad (1869-1943). Jeg er lillehamring, men ikke i slekt.
PS 2. Takk til alle dem som de siste dagene har bidratt med både anekdoter og korrigeringer. Ingen nevnt, ingen glemt – bortsett fra Inge Eidsvåg, som jeg faktisk har rappet noen gode poenger fra.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Tarik Cyril Amar
Rachel Marsden
Bradley Blankenship
Michael Kwet
visit website
