Ørjan Greiff Johnsen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Herregud så feit du har blitt, nå må du se å få slanket deg litt. Du er ikke bra nok. Du er for tykk. Du spiser for usunt. For mye ultraprosessert mat. For mye sukker. Du må faste. Ja, slik kan man tenke når man leser forskjellige innlegg på sosiale medier og i avisene.

Overvekt er et problem. Det er ikke sunt. Men hva er overvekt?

Og hva med den andre siden av saken? Et anstrengt forhold til egen kropp. Et liv der kaloritelling og pulsklokke styrer dagene.

Ørjan Greiff Johnsen er utdannet jurist. Skriver om samfunnsaktuelle debatter og er ikke redd for å provosere.

Det finnes en rekke aktører som har sterke kommersielle interesser i å fortelle deg at de har løsningen, og når disse uttaler seg i media så er det sin egen lommebok de snakker for. De selger jo alle som en produkter og tjenester som bærer deres navn til en stiv pris.

Som vi alle vet: Bullshit walks and money talks. Det finnes ingen Mor Teresa eller Gandhi blant kostholds-politiet. Så blåøyde bør ingen være.

Det lages også TV-underholdning av at du ikke er bra nok, blant annet «16 ukers helvete.» Ja, jeg vet at de vil si noe annet. Nemlig at de skal hjelpe deltakerne til en sunnere livsstil. Men hvorfor lages slike programmer hvis vi i realiteten er bra nok?

Akkurat. Det lages underholdning av noe som kan gi svært uheldige konsekvenser for de som er med.

Stian «Staysman» Thorbjørnsen har fortalt om konsekvensene av programmet for ham. Vi vet at han har mistet mange kilo. Men har han blitt lykkeligere? Nei. Derimot har han fått et anstrengt forhold til mat.

Men blir man slankere og lykkeligere av å faste, eller følge en av de utallige diettene som eksisterer? Er det mulig å vokse opp og få litt sukker innimellom som barn, og bli et fullverdig menneske hvis man ikke spiser produktene til Bare Bra Barnemat?

Det disse aktørene ikke ser – eller de ser det, men gir blaffen – er at de ikke er alene.

Det er en sverm av «eksperter» som vil fortelle deg at akkurat de har løsningen. Og da blir en rekke mennesker mer enn forvirret, og hopper fra den ene kuren etter den andre i et evig jag etter å bli slankere.

Av og til lurer jeg på hvor begrepet trivselsvekt har blitt av. Det er flere som har noen kilo ekstra. Mange av disse er formodentlig lykkelige. Flere blir også overraskende gamle. De er kanskje til og med mer i vater enn de som heseblesende jakter på den perfekte kroppen. Hva nå det er.

Slank og veltrent skal den i hvert fall være.

Alt henger som kjent sammen med alt. Kropp og sinn. Psykiateren Marianne Hatle pekte nylig i et svært godt debattinnlegg i Nettavisen på det faktum at antallet spiseforstyrrelser har økt eksplosivt. Er det noen som fortsatt lurer på hvorfor?

Det som gjør meg forbannet er den påvirkningen dette har på unge mennesker.

Det er så mange unge der ute med et anstrengt forhold til egen kropp og vekt, og dette er et resultat av nettopp denne strømmen av programmer, influensere og «kostholdseksperter» som – under dekke av at de har løsningen og vil hjelpe oss – egentlig ikke sier noe annet enn at du er ikke bra nok.

Og det er stygt gjort mot unge i støpeskjeen som er helt perfekte. Akkurat som de er.