Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Tirsdagens (7.3.24.) «Debatten» i NRK handlet om Statkrafts posisjon i det norske samfunnet.
Statkraft betaler horrible bonussummer hvert år til tradere, bl.a. i Tyskland, som kjøper og selger kraft i Europa. «Statkraft eies av regjeringen på vegne av oss alle». Kraft de selger i utlandet er felleseie, produsert av norske naturresurser, som i utgangspunkt kjøpt og betalt av norske forbrukere.
I følge Statkraft konsensjef Christian Rynning Tønnessen er «Statkrafts hovedaktivitet er, som riktig kommentert, å levere kraft til det norske folk og selge den kraften til norske bedrifter. Det er ikke berørt av tradingsbonusordninger.»
Selvfølgelig har tradingsbonusordninger, i milliard størrelse, stor betydning for norske stømpriser. Størrelsen på bonus utbetalinger direkte gjenspeiler størrelsen på salget av norsk produserte grønne KWh i utlandet.
Det viser seg at kilowattimene som Statkraft tradere selger og får høy bonus for, er kilowattimer vi skulle forvalte på en mye mer hensiktsmessig måte, hvis elektrisk-energi skulle fremdeles være en infrastruktur, og ikke en markedsvare dominert av spekulanter.
Behovet for full kontroll over energipolitikken i Norge bare øker når Google bygger datasentral i Skien, som krever ca. 5 prosent av hele Norges strømforbruk. Når elbil parken bygges ut 100 prosent osv.
I slutten av 2022 var det bare 20 prosent av bilparken som var elbil, med et årlig forbruk i alt ca. 2,47 TWh. Det betyr at innen få år blir strømforbruket for elbiler 5 doblet, rundt 12,5TWh, litt over 9 prosent av Norges totalforbruk i 2023.
Et politisk system som fremelsker firmaer av Statkrafts karakter, undergraver Norges muligheter til å nå det berømte grønne-klima-målet.
I 1991, ved vedtak av ny markedsrettet energilov, har Norge takket nei til å ha konrtoll over sin energipolitikk. Hvis politikerne etterkommer oppfordringen fra EUs energikomisser om å slutte seg til EUs fjerde energimarkedspakke, og å bygge flere utenlandskabler, miste vi restene av kontrollen over energiforvaltningen i Norge. («uhørt» sier Sp-topp)
Tirsdagens (7.3.24.) «Debatten» i NRK handlet om Statkrafts posisjon i det norske samfunnet.
Statkraft betaler horrible bonussummer hvert år til tradere, bl.a. i Tyskland, som kjøper og selger kraft i Europa. «Statkraft eies av regjeringen på vegne av oss alle». Kraft de selger i utlandet er felleseie, produsert av norske naturresurser, som i utgangspunkt kjøpt og betalt av norske forbrukere.
I følge Statkraft konsensjef Christian Rynning Tønnessen er «Statkrafts hovedaktivitet er, som riktig kommentert, å levere kraft til det norske folk og selge den kraften til norske bedrifter. Det er ikke berørt av tradingsbonusordninger.»
Selvfølgelig har tradingsbonusordninger, i milliard størrelse, stor betydning for norske stømpriser. Størrelsen på bonus utbetalinger direkte gjenspeiler størrelsen på salget av norsk produserte grønne KWh i utlandet.
Det viser seg at kilowattimene som Statkraft tradere selger og får høy bonus for, er kilowattimer vi skulle forvalte på en mye mer hensiktsmessig måte, hvis elektrisk-energi skulle fremdeles være en infrastruktur, og ikke en markedsvare dominert av spekulanter.
Behovet for full kontroll over energipolitikken i Norge bare øker når Google bygger datasentral i Skien, som krever ca. 5 prosent av hele Norges strømforbruk. Når elbil parken bygges ut 100 prosent osv.
I slutten av 2022 var det bare 20 prosent av bilparken som var elbil, med et årlig forbruk i alt ca. 2,47 TWh. Det betyr at innen få år blir strømforbruket for elbiler 5 doblet, rundt 12,5TWh, litt over 9 prosent av Norges totalforbruk i 2023.
Et politisk system som fremelsker firmaer av Statkrafts karakter, undergraver Norges muligheter til å nå det berømte grønne-klima-målet.
I 1991, ved vedtak av ny markedsrettet energilov, har Norge takket nei til å ha konrtoll over sin energipolitikk. Hvis politikerne etterkommer oppfordringen fra EUs energikomisser om å slutte seg til EUs fjerde energimarkedspakke, og å bygge flere utenlandskabler, miste vi restene av kontrollen over energiforvaltningen i Norge. («uhørt» sier Sp-topp)
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Ærlig talt
6
0
13.03.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Tirsdagens (7.3.24.) «Debatten» i NRK handlet om Statkrafts posisjon i det norske samfunnet.
Statkraft betaler horrible bonussummer hvert år til tradere, bl.a. i Tyskland, som kjøper og selger kraft i Europa. «Statkraft eies av regjeringen på vegne av oss alle». Kraft de selger i utlandet er felleseie, produsert av norske naturresurser, som i utgangspunkt kjøpt og betalt av norske forbrukere.
I følge Statkraft konsensjef Christian Rynning Tønnessen er «Statkrafts hovedaktivitet er, som riktig kommentert, å levere kraft til det norske folk og selge den kraften til norske bedrifter. Det er ikke berørt av tradingsbonusordninger.»
Selvfølgelig har tradingsbonusordninger, i milliard størrelse, stor betydning for norske stømpriser. Størrelsen på bonus utbetalinger direkte gjenspeiler størrelsen på salget av norsk produserte grønne KWh i utlandet.
Det viser seg at kilowattimene som Statkraft tradere selger og får høy bonus for, er........
© Moss Avis
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
