Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ekspertgruppen som regjeringen nedsatte for å utrede betydningen som barnehage, skole og SFO kan ha for sosial utjevning og sosial mobilitet, har levert rapporten sin. Den kan være gode nyheter for kommunene i Østfold.
Utvalget dokumenterer at opplæringsløpet gjennom barnehage, grunnskole og videregående skole reproduserer og forsterker sosiale forskjeller. Barn av foreldre med kort utdanning, får i gjennomsnitt dårligere resultater i grunnskolen, og gjennomfører i langt lavere grad videregående opplæring, enn elever av foreldre med lang utdanning. Det trenger ikke å være sånn.
Kommunene i Østfold har en høyere andel innbyggere med kort utdanning enn landsgjennomsnittet. Analysene og forslagene til utvalget kan gi grunnlaget for en politikk fra staten som gir kommunene i Østfold et løft.
Utvalget viser til en rekke tiltak som utvalget mener kan bidra til sosial utjevning i opplæringen. Noen tiltak bedrer det pedagogiske tilbudet for alle, som full bemanning i hele åpningstiden og profesjonsutvikling av ansatte i barnehagen. Andre er målrettede tiltak rettet mot dem som har mest behov for hjelp, som intensiv smågruppeundervisning i grunnskolen, for elever med svake faglige ferdigheter.
Noen av forslagene er omstridt, som lekbasert læring i barnehagen. Det må ikke fortrenge den frie leken, som står sentralt i barns utvikling og læring. Utvalget nevner ikke tospråklig morsmålsopplæring, som innvandrerbarn har rett til, men som er ikke er godt nok bygget ut.
Rapporten gir grunn til å kreve at barnehage og skole i sterkere grad skal se og ivareta behovene til barn av foreldre med kort utdanning. Målet er ikke at alle skal gjøre en klassereise, men at barna skal trives med opplæringen, at frafallet i videregående skole skal bli lavere, og langt flere skal få en yrkesutdanning.
Utvalget dokumenterer at slike tiltak koster, og anbefaler både økte bevilgninger til barnehage og skole, og en annen fordeling av ressursene mellom kommunene. Det nytter lite å vedta forbedringer i opplæringen, hvis kommunene ikke har råd til å gjennomføre dem. Økonomien i kommuner med store levekårsutfordringer og en høy andel barn av foreldre med kort utdanning, må styrkes.
Regjeringen skal foreslå en revidering av inntektssystemet for kommunene denne våren. Dette systemet fordeler det Stortinget har bevilget til velferdstjenester som skole og barnehage, mellom kommunene. Det gjeldende systemet har klare svakheter, som kommunene i Østfold taper på. Inntektsforskjellene mellom kommunene er betydelige, og vi har ikke lenger et likeverdig tjenestetilbud i hele landet.
Utvalget foreslår å fjerne etterspørselskriteriene fra fordelingsnøkkelen for barnehage. De ble innført den gangen barnehagene ennå ikke var fullt utbygd, foreldrebetalingen var høy, og den kjøpekraftige etterspørselen var lav. De skulle bare brukes frem til barnehagene var bedre utbygd og omfattet de fleste barna. Det målet er for lengst nådd.
I dag går 93,4% av alle barn i barnehagealder i barnehage. For gruppen 3-5 år er andelen oppe i hele 97,2%.
Etterspørselskriteriene har mistet sin relevans. I tillegg flytter de penger fra kommuner med en høy andel barn av foreldre med lav utdanning, nettopp de kommunene som har behov for å få styrket økonomien. Etterspørselskriteriene må fjernes. Det vil skape et mer rettferdig system, og kommunene i Østfold vil tjene på det.
I tillegg bør regjeringen foreslå sosiale kriterier i delkostandsnøklene for barnehage og grunnskole, som bidrar til å finansiere tiltakene rettet inn mot barn av foreldre med kort utdanning. For barnehagen kan det være Innbyggere 25-49 år med kort utdanning, og for grunnskolen kan det være Innbyggere 30-59 år med kort utdanning. Øker regjeringen også skatteutjevningen fra 60% til 65%, trekker det i samme positive retning.
Kommunene i Østfold bør sammen kreve at regjeringen og Stortinget gjennomfører slike forbedringer denne våren.
Ekspertgruppen som regjeringen nedsatte for å utrede betydningen som barnehage, skole og SFO kan ha for sosial utjevning og sosial mobilitet, har levert rapporten sin. Den kan være gode nyheter for kommunene i Østfold.
Utvalget dokumenterer at opplæringsløpet gjennom barnehage, grunnskole og videregående skole reproduserer og forsterker sosiale forskjeller. Barn av foreldre med kort utdanning, får i gjennomsnitt dårligere resultater i grunnskolen, og gjennomfører i langt lavere grad videregående opplæring, enn elever av foreldre med lang utdanning. Det trenger ikke å være sånn.
Kommunene i Østfold har en høyere andel innbyggere med kort utdanning enn landsgjennomsnittet. Analysene og forslagene til utvalget kan gi grunnlaget for en politikk fra staten som gir kommunene i Østfold et løft.
Utvalget viser til en rekke tiltak som utvalget mener kan bidra til sosial utjevning i opplæringen. Noen tiltak bedrer det pedagogiske tilbudet for alle, som full bemanning i hele åpningstiden og profesjonsutvikling av ansatte i barnehagen. Andre er målrettede tiltak rettet mot dem som har mest behov for hjelp, som intensiv smågruppeundervisning i grunnskolen, for elever med svake faglige ferdigheter.
Noen av forslagene er omstridt, som lekbasert læring i barnehagen. Det må ikke fortrenge den frie leken, som står sentralt i barns utvikling og læring. Utvalget nevner ikke tospråklig morsmålsopplæring, som innvandrerbarn har rett til, men som er ikke er godt nok bygget ut.
Rapporten gir grunn til å kreve at barnehage og skole i sterkere grad skal se og ivareta behovene til barn av foreldre med kort utdanning. Målet er ikke at alle skal gjøre en klassereise, men at barna skal trives med opplæringen, at frafallet i videregående skole skal bli lavere, og langt flere skal få en yrkesutdanning.
Utvalget dokumenterer at slike tiltak koster, og anbefaler både økte bevilgninger til barnehage og skole, og en annen fordeling av ressursene mellom kommunene. Det nytter lite å vedta forbedringer i opplæringen, hvis kommunene ikke har råd til å gjennomføre dem. Økonomien i kommuner med store levekårsutfordringer og en høy andel barn av foreldre med kort utdanning, må styrkes.
Regjeringen skal foreslå en revidering av inntektssystemet for kommunene denne våren. Dette systemet fordeler det Stortinget har bevilget til velferdstjenester som skole og barnehage, mellom kommunene. Det gjeldende systemet har klare svakheter, som kommunene i Østfold taper på. Inntektsforskjellene mellom kommunene er betydelige, og vi har ikke lenger et likeverdig tjenestetilbud i hele landet.
Utvalget foreslår å fjerne etterspørselskriteriene fra fordelingsnøkkelen for barnehage. De ble innført den gangen barnehagene ennå ikke var fullt utbygd, foreldrebetalingen var høy, og den kjøpekraftige etterspørselen var lav. De skulle bare brukes frem til barnehagene var bedre utbygd og omfattet de fleste barna. Det målet er for lengst nådd.
I dag går 93,4% av alle barn i barnehagealder i barnehage. For gruppen 3-5 år er andelen oppe i hele 97,2%.
Etterspørselskriteriene har mistet sin relevans. I tillegg flytter de penger fra kommuner med en høy andel barn av foreldre med lav utdanning, nettopp de kommunene som har behov for å få styrket økonomien. Etterspørselskriteriene må fjernes. Det vil skape et mer rettferdig system, og kommunene i Østfold vil tjene på det.
I tillegg bør regjeringen foreslå sosiale kriterier i delkostandsnøklene for barnehage og grunnskole, som bidrar til å finansiere tiltakene rettet inn mot barn av foreldre med kort utdanning. For barnehagen kan det være Innbyggere 25-49 år med kort utdanning, og for grunnskolen kan det være Innbyggere 30-59 år med kort utdanning. Øker regjeringen også skatteutjevningen fra 60% til 65%, trekker det i samme positive retning.
Kommunene i Østfold bør sammen kreve at regjeringen og Stortinget gjennomfører slike forbedringer denne våren.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
