Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Drammen kommune har store problemer med høy barnefattigdom, lav arbeidsdeltakelse, lavt utdanningsnivå, høy andel på sosialhjelp, store inntektsforskjeller, lave kommunale inntekter og høye sosiale utgifter.
Les også
Det siste vi trenger er en avsporing av den viktigste debatten av dem alle
Dette er svært alvorlige problemer som setter hele kommunen i en vanskelig økonomisk situasjon, samtidig som svært mange innbyggere lever i fattigdom og utenforskap. Vår fremste oppgave som politikere bør være å løse disse problemene.
Årsaken til problemene er sammensatt, men to ting skiller seg ut. Økningen i fattigdom og lavinntekt skjer nesten utelukkende blant innvandrere. Rundt 75 prosent av sosialhjelpsmottagerne i Drammen hadde i 2019 innvandrerbakgrunn, noe som betyr en ekstrem overrepresentasjon.
En annen faktor er arbeidslinja, eller rettere sagt mangelen på denne.
Les også
Unikt samarbeid vil gi like muligheter for alle barn og unge i Drammen
Med svært rause velferdsordninger som er innført med de beste intensjoner, ser det ut som vi mer bidrar til å holde folk utenfor arbeid, enn å løfte folk ut av fattigdom. Den norske modellen som har til hensikt å fange opp de svakeste, har snarere blitt en fattigdomsfelle.
Det finnes bare én vei ut av fattigdom, det er arbeid. I en fersk SSB-rapport fremkommer det at fattigdommen har økt i takt med innvandringen i Norge og Sverige, det har den ikke i Danmark og Finland.
Forskerne peker på at de med lav inntekt i Norge og Sverige i stor grad har sin inntekt fra offentlige overføringer, mens de med like lav inntekt i Finland og Danmark har den fra arbeid. Fattigdommen i Danmark og Finland øker ikke fordi de fattige i mindre grad er avhengig av offentlig støtte. Med andre ord vil lavere støtte få flere i arbeid, deretter ut av fattigdom.
Rødt og SV varslet at de ville øke sosialhjelpsutbetalingene i Drammen. Det har Bergen forsøkt, og det hjalp ingen ting, snarere tvert om. Det er helt andre tiltak vi trenger nå, som for eksempel mer krav og plikter til de som ikke kan leve av egen inntekt.
Drammen kommune innførte som første by i Norge aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottagere i 2013. Dette skjedde etter at sosialhjelpsutbetalingene hadde økt kraftig og ingen tiltak virket.
Les også
Aryan (13) utfordret kronprinsen til duell i Drammen: – Veldig stort
Etter at de unge sosialhjelpsmottagerne fikk krav om å møte opp om morgenen å jobbe med noe, så klarte man å nesten halvere antall sosialhjelpsmottagere, nærmest over natten.
Jeg møtte en del ungdom som var pålagt aktivitetsplikt i 2014, og de takket politikerne som hadde innført det. De sa selv at dette var det eneste nyttige tiltaket de hadde fått fra kommunen noen gang, og alle var enten i utdanning eller jobb kort tid etter. Innstramminger fungerte, økte utbetalinger fungerte ikke.
Senere ble aktivitetsplikten som Drammen startet med lovpålagt for alle.
Nå skal Drammen kommune gå foran igjen. Det er ingen grunn til at bare unge sosialhjelpsmottagere skal ha aktivitetsplikt. Samarbeidspartiene i Drammen vil derfor utvide denne til å gjelde alle i arbeidsfør alder.
Vi vil også se på muligheten til å stille aktivitetsplikt til andre tjenester og ytelser folk får fra Drammen kommune.
Får du gratis barnehageplass til barnet ditt av kommunen, så er det rett og rimelig å kreve at du selv ikke skal sitte passiv hjemme.
Fra nå skal det være arbeidslinja som gjelder i Drammen.
Tiden for å øse ut støtte til passive mottagere må være forbi. Vi har rett og slett ikke råd til å fortsette med det, verken for kommuneøkonomien eller alle de fattige
Drammen kommune har store problemer med høy barnefattigdom, lav arbeidsdeltakelse, lavt utdanningsnivå, høy andel på sosialhjelp, store inntektsforskjeller, lave kommunale inntekter og høye sosiale utgifter.
Dette er svært alvorlige problemer som setter hele kommunen i en vanskelig økonomisk situasjon, samtidig som svært mange innbyggere lever i fattigdom og utenforskap. Vår fremste oppgave som politikere bør være å løse disse problemene.
Årsaken til problemene er sammensatt, men to ting skiller seg ut. Økningen i fattigdom og lavinntekt skjer nesten utelukkende blant innvandrere. Rundt 75 prosent av sosialhjelpsmottagerne i Drammen hadde i 2019 innvandrerbakgrunn, noe som betyr en ekstrem overrepresentasjon.
En annen faktor er arbeidslinja, eller rettere sagt mangelen på denne.
Med svært rause velferdsordninger som er innført med de beste intensjoner, ser det ut som vi mer bidrar til å holde folk utenfor arbeid, enn å løfte folk ut av fattigdom. Den norske modellen som har til hensikt å fange opp de svakeste, har snarere blitt en fattigdomsfelle.
Det finnes bare én vei ut av fattigdom, det er arbeid. I en fersk SSB-rapport fremkommer det at fattigdommen har økt i takt med innvandringen i Norge og Sverige, det har den ikke i Danmark og Finland.
Forskerne peker på at de med lav inntekt i Norge og Sverige i stor grad har sin inntekt fra offentlige overføringer, mens de med like lav inntekt i Finland og Danmark har den fra arbeid. Fattigdommen i Danmark og Finland øker ikke fordi de fattige i mindre grad er avhengig av offentlig støtte. Med andre ord vil lavere støtte få flere i arbeid, deretter ut av fattigdom.
Rødt og SV varslet at de ville øke sosialhjelpsutbetalingene i Drammen. Det har Bergen forsøkt, og det hjalp ingen ting, snarere tvert om. Det er helt andre tiltak vi trenger nå, som for eksempel mer krav og plikter til de som ikke kan leve av egen inntekt.
Drammen kommune innførte som første by i Norge aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottagere i 2013. Dette skjedde etter at sosialhjelpsutbetalingene hadde økt kraftig og ingen tiltak virket.
Etter at de unge sosialhjelpsmottagerne fikk krav om å møte opp om morgenen å jobbe med noe, så klarte man å nesten halvere antall sosialhjelpsmottagere, nærmest over natten.
Jeg møtte en del ungdom som var pålagt aktivitetsplikt i 2014, og de takket politikerne som hadde innført det. De sa selv at dette var det eneste nyttige tiltaket de hadde fått fra kommunen noen gang, og alle var enten i utdanning eller jobb kort tid etter. Innstramminger fungerte, økte utbetalinger fungerte ikke.
Senere ble aktivitetsplikten som Drammen startet med lovpålagt for alle.
Nå skal Drammen kommune gå foran igjen. Det er ingen grunn til at bare unge sosialhjelpsmottagere skal ha aktivitetsplikt. Samarbeidspartiene i Drammen vil derfor utvide denne til å gjelde alle i arbeidsfør alder.
Vi vil også se på muligheten til å stille aktivitetsplikt til andre tjenester og ytelser folk får fra Drammen kommune.
Får du gratis barnehageplass til barnet ditt av kommunen, så er det rett og rimelig å kreve at du selv ikke skal sitte passiv hjemme.
Fra nå skal det være arbeidslinja som gjelder i Drammen.
Tiden for å øse ut støtte til passive mottagere må være forbi. Vi har rett og slett ikke råd til å fortsette med det, verken for kommuneøkonomien eller alle de fattige
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
