Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Strømsø er Drammens gamleby. Her finner du historie, tradisjon og særpreg unikt i Norge, og sjel, samhold og identitet som ikke er hverdagskost i moderne, transformerte byer.
Dessverre preges Strømsø også av alt for mye trafikk og forurensning, få møteplasser, dårlige forhold for barn som vil ut og leke, trangboddhet, fattigdom og andre sosiale utfordringer. Kommunedelen har derfor lenge skreket etter helhetlige, slagkraftige planer for å løse disse problemene.
Nå har Strømsø offisielt gode grunner til å håpe på en bedre fremtid.
Fordi: 19. mars vedtok et nesten enstemmig kommunestyre «Områdeutviklingsstrategi for Strømsø» (heretter OUS). Vi har jobbet med denne siden 2021 for å sikre sammenheng i hele utviklingen av Strømsø og å ha et styringsverktøy for utviklingen av det fysiske miljøet. Samtidig pågår «Områdesatsingen Strømsø 2030», som på sin side jobber med sosiale levekårsutfordringer og boforhold med mer. Med begge disse på plass kan vi nå jobbe med fysiske og immaterielle tiltak samtidig.
Les også
Polferden er over – godkjente flytteplanene
Noe av det beste med OUSen er måten den har blitt til på. Vi i Venstre har bråket mye om dårlig innbyggermedvirkning i Drammen kommune de siste årene. Denne strategien er derimot stjerneeksemplet på hvordan medvirkning skal utføres, og kanskje det beste arbeidet kommunen har gjort på feltet. Gjennom aktiv bruk av Nærutvalget, frivillighet og ulike referansegrupper har man virkelig sikret at alle innbyggere har fått muligheten til å komme til orde og bli hørt. Alle vil ikke være enige i innholdet, men ingen vil med god grunn kunne si at de ikke ble tatt på alvor.
Innbyggerne har definert tre verdier som OUSen nå bygger på:historien, mangfoldet og nærheten til elva og stasjonen.
Så - hva er det denne OUSen konkret skal gjøre for at Strømsø skal bli et bedre sted å bo, jobbe, besøke og drive næring?
Les også
Fulle lokaler da partiene inviterte til folkemøte: – Var redde for at vi måtte stå og prate til hverandre
OUSen sier hvordan vi vil utforme og plassere torg og møteplasser, gater og forbindelser, og hvordan vi skal utvikle bylivet, styrke og skape nye opplevelser. Det er ikke en reguleringsplan som sier hvor det skal ligge boliger og næringsbygg, hvor høye de skal være osv, men det er en plan som alle utbyggere må forholde seg til og bidra til økonomisk når de planlegger, slik at deres prosjekter gjør at OUSen blir oppfylt, og ikke motsatt.
Tiltakene i OUSen er delt opp i temaene særpreg, bevegelse, og byliv og møteplasser.
Under «særpreg» handler det om å løfte Strømsøs historie aktivt fram i bybildet gjennom informasjon og opplevelser, men også krav til farger og materialbruk i fysiske fasader, ved å reparere tidligere ødeleggelse, og å legge til rette for karakteristiske spesialbutikker og lokalt næringsliv med egenart. Vi har her egne tiltak for Strømsø sentrum, det historiske hjertet i midten, og det nedre kaiområdet.
Under «bevegelse» skal vi utforme gatene slik at det er enkelt å sykle, gå og ta bussen. Det skal bli tryggere å være i gatenettet for menneskene gjennom at hastigheten for biler senkes, og vi vil teste stenging av enkelte gater for biltrafikk. Den historiske Tollbugata skal videreutvikles gjennom å delvis bli til gågate, delvis historisk gate med prioritering av gående og syklende, og delvis bygate med busstrasé.
Les også
Vil bygge høyhus på Strømsø på opp mot 37 meter: – Blir som en «Lofotvegg»
Hovedsykkelvegnettet på tvers og langs av Strømsø skal videreutvikles, buss skal prioriteres i gater det er plass, og det skal undersøkes egne soner uten gjennomkjøring for bil. Alt dette har vært svært etterspurt av mange innbyggere som er luta lei av at trafikkmaskinen ødelegger deres boligområder. Deler av dette skal skje gjennom at det nå umiddelbart igangsettes arbeid med en egen kommunedelplan for mobilitet.
Til slutt, under «Byliv og møteplasser», handler OUSen om å åpne opp hyggelige byrom, grønne lunger, lekeplasser og andre møtesteder for alle generasjoner. Elvepromenaden skal videreutvikles, det gamle Tangensporet skal åpnes opp for aktiviteter og arrangementer, og det defineres mange ulike soner for lek, sitteplasser, mingling, marked og annen aktivitet. Alt bygger opp under hva arealene har vært brukt til historisk og brukes til i dag.
Noen av tiltakene skal skje «i morgen», noe «i overimorgen» og noe på litt lengre sikt. Finansieringen av dyre tiltak skal i størst mulig grad skje gjennom økonomiske bidrag fra utbyggere – mens mange av tiltakene faktisk ikke koster noen ting å gjennomføre. Dette gjør OUSen realistisk og gjennomførbar for en økonomisk presset kommune.
Vi i Venstre tror OUSen er starten på en lysende framtid for Strømsø. Vi vil samarbeide så godt vi kan med de andre partiene for å sikre at denne strategien blir til virkelighet i årene og tiårene som kommer.
Hurra for morgendagens Strømsø.
Nyheter fra Drammens Tidende
Les også
Elev fant pistolpatron på skolen: – Skjønner at det kan være ubehagelig
Les også
300 kilometer langrennsløyper ligger klare til påske
Les også
Priskrigen tar av: Rema 1000 innfører rasjonering
Strømsø er Drammens gamleby. Her finner du historie, tradisjon og særpreg unikt i Norge, og sjel, samhold og identitet som ikke er hverdagskost i moderne, transformerte byer.
Dessverre preges Strømsø også av alt for mye trafikk og forurensning, få møteplasser, dårlige forhold for barn som vil ut og leke, trangboddhet, fattigdom og andre sosiale utfordringer. Kommunedelen har derfor lenge skreket etter helhetlige, slagkraftige planer for å løse disse problemene.
Nå har Strømsø offisielt gode grunner til å håpe på en bedre fremtid.
Fordi: 19. mars vedtok et nesten enstemmig kommunestyre «Områdeutviklingsstrategi for Strømsø» (heretter OUS). Vi har jobbet med denne siden 2021 for å sikre sammenheng i hele utviklingen av Strømsø og å ha et styringsverktøy for utviklingen av det fysiske miljøet. Samtidig pågår «Områdesatsingen Strømsø 2030», som på sin side jobber med sosiale levekårsutfordringer og boforhold med mer. Med begge disse på plass kan vi nå jobbe med fysiske og immaterielle tiltak samtidig.
Noe av det beste med OUSen er måten den har blitt til på. Vi i Venstre har bråket mye om dårlig innbyggermedvirkning i Drammen kommune de siste årene. Denne strategien er derimot stjerneeksemplet på hvordan medvirkning skal utføres, og kanskje det beste arbeidet kommunen har gjort på feltet. Gjennom aktiv bruk av Nærutvalget, frivillighet og ulike referansegrupper har man virkelig sikret at alle innbyggere har fått muligheten til å komme til orde og bli hørt. Alle vil ikke være enige i innholdet, men ingen vil med god grunn kunne si at de ikke ble tatt på alvor.
Innbyggerne har definert tre verdier som OUSen nå bygger på:historien, mangfoldet og nærheten til elva og stasjonen.
Så - hva er det denne OUSen konkret skal gjøre for at Strømsø skal bli et bedre sted å bo, jobbe, besøke og drive næring?
OUSen sier hvordan vi vil utforme og plassere torg og møteplasser, gater og forbindelser, og hvordan vi skal utvikle bylivet, styrke og skape nye opplevelser. Det er ikke en reguleringsplan som sier hvor det skal ligge boliger og næringsbygg, hvor høye de skal være osv, men det er en plan som alle utbyggere må forholde seg til og bidra til økonomisk når de planlegger, slik at deres prosjekter gjør at OUSen blir oppfylt, og ikke motsatt.
Tiltakene i OUSen er delt opp i temaene særpreg, bevegelse, og byliv og møteplasser.
Under «særpreg» handler det om å løfte Strømsøs historie aktivt fram i bybildet gjennom informasjon og opplevelser, men også krav til farger og materialbruk i fysiske fasader, ved å reparere tidligere ødeleggelse, og å legge til rette for karakteristiske spesialbutikker og lokalt næringsliv med egenart. Vi har her egne tiltak for Strømsø sentrum, det historiske hjertet i midten, og det nedre kaiområdet.
Under «bevegelse» skal vi utforme gatene slik at det er enkelt å sykle, gå og ta bussen. Det skal bli tryggere å være i gatenettet for menneskene gjennom at hastigheten for biler senkes, og vi vil teste stenging av enkelte gater for biltrafikk. Den historiske Tollbugata skal videreutvikles gjennom å delvis bli til gågate, delvis historisk gate med prioritering av gående og syklende, og delvis bygate med busstrasé.
Hovedsykkelvegnettet på tvers og langs av Strømsø skal videreutvikles, buss skal prioriteres i gater det er plass, og det skal undersøkes egne soner uten gjennomkjøring for bil. Alt dette har vært svært etterspurt av mange innbyggere som er luta lei av at trafikkmaskinen ødelegger deres boligområder. Deler av dette skal skje gjennom at det nå umiddelbart igangsettes arbeid med en egen kommunedelplan for mobilitet.
Til slutt, under «Byliv og møteplasser», handler OUSen om å åpne opp hyggelige byrom, grønne lunger, lekeplasser og andre møtesteder for alle generasjoner. Elvepromenaden skal videreutvikles, det gamle Tangensporet skal åpnes opp for aktiviteter og arrangementer, og det defineres mange ulike soner for lek, sitteplasser, mingling, marked og annen aktivitet. Alt bygger opp under hva arealene har vært brukt til historisk og brukes til i dag.
Noen av tiltakene skal skje «i morgen», noe «i overimorgen» og noe på litt lengre sikt. Finansieringen av dyre tiltak skal i størst mulig grad skje gjennom økonomiske bidrag fra utbyggere – mens mange av tiltakene faktisk ikke koster noen ting å gjennomføre. Dette gjør OUSen realistisk og gjennomførbar for en økonomisk presset kommune.
Vi i Venstre tror OUSen er starten på en lysende framtid for Strømsø. Vi vil samarbeide så godt vi kan med de andre partiene for å sikre at denne strategien blir til virkelighet i årene og tiårene som kommer.
Hurra for morgendagens Strømsø.
Nyheter fra Drammens Tidende
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
