Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi er heldige i Drammen som mange nye innbyggere fra andre land.
Det er cirka 30 prosent av innbyggerne i kommunen som har en annen etnisk bakgrunn enn norsk.Mange av dem er andre- eller tredje generasjons innvandrere. De er derfor norske, og regner Norge som sitt hjemland. Uten denne store gruppen ville vi vært30.000 færre innbyggere. Mye av kommunen ville stoppet opp.
Likevel - det diskuteres ofte hvor godt vi klarer å ta imot nye innbyggere. Nå ønsker vi å kartlegge hvordan situasjonen er.
Like før jul la kommunedirektøren fram flere interessante statistikker. Hvor mange medinnvandrerbakgrunn fullfører videregående skole? Det konkluderes med at antallet har økt jevnt de siste 10 årene. Gledelig nok har også den normalt svakeste gruppen, elever som er førstegenerasjons innvandrere, tatt igjen og passert landsgjennomsnittet. Det samme gjelder gruppen av andregenerasjonsinnvandrere.
Flere debattinnlegg og kronikker
Vi gjør en god jobb på dette området for våre nye innbyggere.
Et utvalg jobbet for for noen år side i en to-årsperiode. De la fram en omfattende rapport, og en rekke indikatorer for hvordan inkluderingen går. Dessverre la den nye kommunen rapporten og barometeret i skuffen. Det til tross form at den var den var utarbeidet av alle partier og vedtatt enstemmig. Undersøkelsene viste for eksempel at antall barn som går i barnehage ligger på over 90 prosent, inkludert minoritetsspråklige.
Samarbeidspartiene har vedtatt at vi skal gjenoppfriske integreringsbarometeret - «Trendbarometeret». Hvordan har innbyggerne det?
Det er viktig å få med seg hvilke land innvandrere kommer fra. Omtrent halvparten kommer fra europeiske land (flest fra Polen, Sverige og Danmark). Antall sysselsatte innvandrere har økt jevnt siden vi startet med statistikken i 2008, men det er flere innvandrere som er arbeidsledige. Det er slike fakta vi bør kjenne til.
Nylig deltok jeg på Integrerings- og Mangfoldsdirektoratets, IMDis, årskonferanse, hvor Tønsberg kommune fikk årets bosettings- og integreringspris. Da jeg hørte begrunnelsen for prisen tenkte jeg at den prisen kunne gått til Drammen, fordi vi jobber på omtrent samme måte og har fått prisen tidligere.
Med et trendbarometer vil vi oppdage hvor vi må sette inn mer arbeid for å lykkes bedre. Om vi får en nedgang i antall innvandrere som går i barnehage, må vi utføre oppsøkende kontakt. Er det en økende tendens at innvandrer ikke får jobb må vi øke norskkompetansen og legge flere jobber til rette for de som sliter med norsk eller har liten fagkunnskap.
Drammen skal fortsatt være gode til å inkludere nye innbyggere.
Nyheter fra Drammens Tidende
Les også
– Terskelen for å stenge, avlyse og gi opp, har blitt for lav
Les også
Kiwi går på ny smell i pristest: Taper for Rema og Extra
Les også
Butikken tar grep: – Må investere for å henge med
Vi er heldige i Drammen som mange nye innbyggere fra andre land.
Det er cirka 30 prosent av innbyggerne i kommunen som har en annen etnisk bakgrunn enn norsk.Mange av dem er andre- eller tredje generasjons innvandrere. De er derfor norske, og regner Norge som sitt hjemland. Uten denne store gruppen ville vi vært30.000 færre innbyggere. Mye av kommunen ville stoppet opp.
Likevel - det diskuteres ofte hvor godt vi klarer å ta imot nye innbyggere. Nå ønsker vi å kartlegge hvordan situasjonen er.
Like før jul la kommunedirektøren fram flere interessante statistikker. Hvor mange medinnvandrerbakgrunn fullfører videregående skole? Det konkluderes med at antallet har økt jevnt de siste 10 årene. Gledelig nok har også den normalt svakeste gruppen, elever som er førstegenerasjons innvandrere, tatt igjen og passert landsgjennomsnittet. Det samme gjelder gruppen av andregenerasjonsinnvandrere.
Flere debattinnlegg og kronikker
Vi gjør en god jobb på dette området for våre nye innbyggere.
Et utvalg jobbet for for noen år side i en to-årsperiode. De la fram en omfattende rapport, og en rekke indikatorer for hvordan inkluderingen går. Dessverre la den nye kommunen rapporten og barometeret i skuffen. Det til tross form at den var den var utarbeidet av alle partier og vedtatt enstemmig. Undersøkelsene viste for eksempel at antall barn som går i barnehage ligger på over 90 prosent, inkludert minoritetsspråklige.
Samarbeidspartiene har vedtatt at vi skal gjenoppfriske integreringsbarometeret - «Trendbarometeret». Hvordan har innbyggerne det?
Det er viktig å få med seg hvilke land innvandrere kommer fra. Omtrent halvparten kommer fra europeiske land (flest fra Polen, Sverige og Danmark). Antall sysselsatte innvandrere har økt jevnt siden vi startet med statistikken i 2008, men det er flere innvandrere som er arbeidsledige. Det er slike fakta vi bør kjenne til.
Nylig deltok jeg på Integrerings- og Mangfoldsdirektoratets, IMDis, årskonferanse, hvor Tønsberg kommune fikk årets bosettings- og integreringspris. Da jeg hørte begrunnelsen for prisen tenkte jeg at den prisen kunne gått til Drammen, fordi vi jobber på omtrent samme måte og har fått prisen tidligere.
Med et trendbarometer vil vi oppdage hvor vi må sette inn mer arbeid for å lykkes bedre. Om vi får en nedgang i antall innvandrere som går i barnehage, må vi utføre oppsøkende kontakt. Er det en økende tendens at innvandrer ikke får jobb må vi øke norskkompetansen og legge flere jobber til rette for de som sliter med norsk eller har liten fagkunnskap.
Drammen skal fortsatt være gode til å inkludere nye innbyggere.
Nyheter fra Drammens Tidende
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Uten innbyggerne med en annen etnisk bakgrunn enn norsk ville kommunen stoppet opp
10
0
22.01.2024
Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi er heldige i Drammen som mange nye innbyggere fra andre land.
Det er cirka 30 prosent av innbyggerne i kommunen som har en annen etnisk bakgrunn enn norsk.Mange av dem er andre- eller tredje generasjons innvandrere. De er derfor norske, og regner Norge som sitt hjemland. Uten denne store gruppen ville vi vært30.000 færre innbyggere. Mye av kommunen ville stoppet opp.
Likevel - det diskuteres ofte hvor godt vi klarer å ta imot nye innbyggere. Nå ønsker vi å kartlegge hvordan situasjonen er.
Like før jul la kommunedirektøren fram flere interessante statistikker. Hvor mange medinnvandrerbakgrunn fullfører videregående skole? Det konkluderes med at antallet har økt jevnt de siste 10 årene. Gledelig nok har også den normalt svakeste gruppen, elever som er førstegenerasjons innvandrere, tatt igjen og passert landsgjennomsnittet. Det samme gjelder gruppen av andregenerasjonsinnvandrere.
Flere debattinnlegg og kronikker
Vi gjør en god jobb på dette området for våre nye innbyggere.
Et utvalg jobbet for for noen år side i en to-årsperiode. De la fram en omfattende rapport, og en rekke indikatorer for hvordan inkluderingen går. Dessverre la den nye kommunen rapporten og barometeret i skuffen. Det til tross form at den var den var utarbeidet av alle partier og vedtatt enstemmig.........
© Drammens Tidende
visit website