Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Om Drammens konklusjon blir krav om kun å åpne for ukrainske flyktninger, gir det et ugjenkjennelig bilde av denne byen som ellers har vist evne til gjestfrihet og mangfold i mange tiår.
Noen ganger blir det etiske aspektet ved politiske saker særlig tydelig og utfordrende. Det er tilfellet ved de senere ukers flyktningedebatt i Drammen kommune. Det hevdes hardnakket at kommunen selv må ha rett til å bestemme fra hvilke land en skal godta å motta flyktninger. Det gir kirken grunn til å rope et varsko.
Les også
Knallhard kritikk: «Rasistisk», «tarvelig», «inhumant» og «moralsk forkastelig»
Nå skal kommunestyret ta endelig stilling i saken. Da gjelder det å styre etter det moralske kompass. Benytt etikk takk!
Det er positivt at det norske folk har vist en stor vilje og evne til å ta imot ukrainske flyktninger. Denne solidariteten skal vi bevare. Samtidig gjelder det å være oppmerksom på faren for en etisk uakseptabel forskjellsbehandling. Gode intensjoner kan føre til utenforskap for andre grupper. Behovet for trygghet og vern er allment. Og alle må gis samme mulighet til å delta i samfunnet.
Det hevdes at det er riktig å prioritere ukrainske flyktninger fordi de er nær oss geografisk, kulturelt og religiøst. Dette er en logikk som gir mennesker ulik verdi basert på deres opprinnelse, en holdning som skaper fordommer og fremmedfrykt. Tanken om å favorisere dem som er «nær oss eller lik oss» bygger på en ekskluderende og ofte rasistisk form for nasjonalisme som mørke kapitler i vår historie forteller om.
Les også
Samarbeidet kan sprekke – krever at flyktningvedtak omgjøres
Kirkens engasjement i denne saken springer direkte ut av kristen etikk: «Flere av Bibelens viktigste fortellinger handler om mennesker på flukt. Disse brukes i Bibelen selv som begrunnelse for å møte fremmede med åpenhet og respekt. Den kristne tro framholder at alle mennesker er skapt i Guds bilde med det samme ukrenkelige verd. Møtet med den enkelte asylsøker eller flyktning impliserer en fordring om å beskytte dette mennesket. Derfor kan det argumenteres for at de rettighetene som internasjonale konvensjoner gir flyktninger, korresponderer med vesentlige verdier i kristen etikk. Det er derfor en naturlig oppgave for kirken å påpeke for offentligheten når det synes som om konvensjonene brytes og menneskeverdet krenkes.» (Uttalelse fra Kirkemøtet for Den norske kirke.)
Les også
Planlegger demonstrasjon på torget: – Vi vil ikke ha dette stemplet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ber norske kommuner ta imot et visst antall flyktninger hvert år. I år har de bedt Drammen ta imot 340 personer. Kommunedirektøren har anbefalt å si ja til 250 flyktninger etter hva kommunens fagfolk mener kommunen er i stand til å håndtere. Siden har kommunestyret halvert dette tallet til 125. I Drammen kommune bor det drøyt 100.000 mennesker. Om nå konklusjonen også blir et krav om kun å åpne for ukrainere, gir det et ugjenkjennelig bilde av denne byen som ellers i mange tiår har vist vilje og evne til gjestfrihet og mangfold.
Ifølge Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 er diskriminering på grunn av blant annet etnisitet eller religion forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.
Direkte forskjellsbehandling innebærer iflg. § 7, at en person behandles dårligere enn andre på grunn av forhold som blant annet etnisitet og religion. Når flyktninger med ulik bakgrunn får ulike rettigheter og etnisitet blir avgjørende for hvem som kan bosettes i kommunen, så kan dette utgjøre brudd på diskrimineringsloven.
Nyheter fra Drammens Tidende
Les også
Her får brøytebilsjåføren juling: – Er folk blitt gale eller?
Les også
Usikker framtid for nærbutikken: – Sliter fra uke til uke
Les også
Eksperter advarer: Disse jobbene kan forsvinne de neste tiårene
Om Drammens konklusjon blir krav om kun å åpne for ukrainske flyktninger, gir det et ugjenkjennelig bilde av denne byen som ellers har vist evne til gjestfrihet og mangfold i mange tiår.
Noen ganger blir det etiske aspektet ved politiske saker særlig tydelig og utfordrende. Det er tilfellet ved de senere ukers flyktningedebatt i Drammen kommune. Det hevdes hardnakket at kommunen selv må ha rett til å bestemme fra hvilke land en skal godta å motta flyktninger. Det gir kirken grunn til å rope et varsko.
Nå skal kommunestyret ta endelig stilling i saken. Da gjelder det å styre etter det moralske kompass. Benytt etikk takk!
Det er positivt at det norske folk har vist en stor vilje og evne til å ta imot ukrainske flyktninger. Denne solidariteten skal vi bevare. Samtidig gjelder det å være oppmerksom på faren for en etisk uakseptabel forskjellsbehandling. Gode intensjoner kan føre til utenforskap for andre grupper. Behovet for trygghet og vern er allment. Og alle må gis samme mulighet til å delta i samfunnet.
Det hevdes at det er riktig å prioritere ukrainske flyktninger fordi de er nær oss geografisk, kulturelt og religiøst. Dette er en logikk som gir mennesker ulik verdi basert på deres opprinnelse, en holdning som skaper fordommer og fremmedfrykt. Tanken om å favorisere dem som er «nær oss eller lik oss» bygger på en ekskluderende og ofte rasistisk form for nasjonalisme som mørke kapitler i vår historie forteller om.
Kirkens engasjement i denne saken springer direkte ut av kristen etikk: «Flere av Bibelens viktigste fortellinger handler om mennesker på flukt. Disse brukes i Bibelen selv som begrunnelse for å møte fremmede med åpenhet og respekt. Den kristne tro framholder at alle mennesker er skapt i Guds bilde med det samme ukrenkelige verd. Møtet med den enkelte asylsøker eller flyktning impliserer en fordring om å beskytte dette mennesket. Derfor kan det argumenteres for at de rettighetene som internasjonale konvensjoner gir flyktninger, korresponderer med vesentlige verdier i kristen etikk. Det er derfor en naturlig oppgave for kirken å påpeke for offentligheten når det synes som om konvensjonene brytes og menneskeverdet krenkes.» (Uttalelse fra Kirkemøtet for Den norske kirke.)
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ber norske kommuner ta imot et visst antall flyktninger hvert år. I år har de bedt Drammen ta imot 340 personer. Kommunedirektøren har anbefalt å si ja til 250 flyktninger etter hva kommunens fagfolk mener kommunen er i stand til å håndtere. Siden har kommunestyret halvert dette tallet til 125. I Drammen kommune bor det drøyt 100.000 mennesker. Om nå konklusjonen også blir et krav om kun å åpne for ukrainere, gir det et ugjenkjennelig bilde av denne byen som ellers i mange tiår har vist vilje og evne til gjestfrihet og mangfold.
Ifølge Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 er diskriminering på grunn av blant annet etnisitet eller religion forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.
Direkte forskjellsbehandling innebærer iflg. § 7, at en person behandles dårligere enn andre på grunn av forhold som blant annet etnisitet og religion. Når flyktninger med ulik bakgrunn får ulike rettigheter og etnisitet blir avgjørende for hvem som kan bosettes i kommunen, så kan dette utgjøre brudd på diskrimineringsloven.
Nyheter fra Drammens Tidende
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
En etisk uakseptabel forskjellsbehandling av mennesker på flukt
5
5
12.02.2024
Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Om Drammens konklusjon blir krav om kun å åpne for ukrainske flyktninger, gir det et ugjenkjennelig bilde av denne byen som ellers har vist evne til gjestfrihet og mangfold i mange tiår.
Noen ganger blir det etiske aspektet ved politiske saker særlig tydelig og utfordrende. Det er tilfellet ved de senere ukers flyktningedebatt i Drammen kommune. Det hevdes hardnakket at kommunen selv må ha rett til å bestemme fra hvilke land en skal godta å motta flyktninger. Det gir kirken grunn til å rope et varsko.
Les også
Knallhard kritikk: «Rasistisk», «tarvelig», «inhumant» og «moralsk forkastelig»
Nå skal kommunestyret ta endelig stilling i saken. Da gjelder det å styre etter det moralske kompass. Benytt etikk takk!
Det er positivt at det norske folk har vist en stor vilje og evne til å ta imot ukrainske flyktninger. Denne solidariteten skal vi bevare. Samtidig gjelder det å være oppmerksom på faren for en etisk uakseptabel forskjellsbehandling. Gode intensjoner kan føre til utenforskap for andre grupper. Behovet for trygghet og vern er allment. Og alle må gis samme mulighet til å delta i samfunnet.
Det hevdes at det er riktig å prioritere ukrainske flyktninger fordi de er nær oss geografisk, kulturelt og religiøst. Dette er en logikk som gir mennesker ulik verdi basert på deres opprinnelse, en holdning som skaper fordommer og fremmedfrykt. Tanken om å favorisere dem som er «nær oss eller lik oss» bygger på en ekskluderende og ofte rasistisk form for nasjonalisme som mørke kapitler i vår historie forteller om.
Les også
Samarbeidet kan sprekke – krever at flyktningvedtak omgjøres
Kirkens engasjement i denne saken springer direkte ut av kristen etikk: «Flere av........
© Drammens Tidende
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
