Flere politikere har pekt på digitalisering av undervisningen som en hovedforklaring på fenomener som går feil vei i skolen, som økt mobbing eller dårlige læringsresultater.
Et eksempel er Elise Waagen, som sier i Dagsavisen (18. mars) at Arbeiderpartiet i sitt nye partiprogram bør vurdere å forby heldigitale skoler, ved å lovfeste retten til fysiske lærebøker i grunnskolen.
I debatten om skjerm eller bok i skolen, er det ofte de yngste elevene man er mest opptatt av, og bekymret for. Derfor er det verdt å minne om at små barn lærer gjennom å bruke alle sanser, og gjennom å være aktive og undersøkende. Små barn lærer når de kan pleie vennskap, samtidig som de møter fag, kunnskap, redskaper og materialer. De trenger å bruke hele seg til å forstå mer av verden.
Små barn trenger derfor å kunne veksle mellom å bruke nettbrett og bøker – og en rekke andre læremidler. Vi snakker heller ikke om boka i entall, de skal møte mange bøker av høy litterær kvalitet, og med bilder som inviterer til samtale og skriving. De skal lære gjennom å bruke leire og maling. De skal ha tilgang til mattespill, og de skal spille skuespill. De skal kunne synge av full hals sammen med vennene sine.
Geir Røsvoll, Utdanningsforbundet Geir Røsvoll er leder i Utdanningsforbundet. (Stig Weston)
Og selvsagt skal de ha tilgang til nettbrett, som kan hjelpe dem å artsbestemme innsekter, spille språkspill, ta bilder, eller en rekke andre smarte ting. Lærerne vet mye om ulike læremidlers muligheter og begrensninger – lærere skal også ha nettbrett i verktøykassa.
Det ser ut til at en del små barn mistrives på barneskolen i dag. Mange er bekymret for at skolen er blitt for teoritung og for stillesittende. Det er verst for noen av guttene. Svaret på dette problemet er ikke å diskutere om barna skal ha nettbrett eller bøker, men i hvilken grad de skal kunne oppleve variasjon og medvirkning i løpet av dagen.
Mange er bekymret for at skolen er blitt for teoritung og stillesittende. Svaret på dette problemet er ikke å diskutere om barna skal ha nettbrett eller bøker.
Barn trenger å veksle mellom styrte læringsaktiviteter, og aktiviteter som gir dem mulighet til autonomi og selvutfoldelse. De trenger å få være sammen i lek – uten at det finnes ett eneste læringsmål for samværet.
Heldigvis har vi i det siste fått forskning som forteller oss at barna har god tid på barnetrinnet. Barna har fått veldig mange flere skoletimer etter Reform-97, da vi senket skolestarten fra sju til seks år. Barna har faktisk fått tid som tilsvarer to hele skoleår ekstra, før de fyller 10 år.
Likevel opptrer vi i skolen som om det haster veldig med å lære seg å lese, eller å forstå matematiske problemstillinger. Vi krever mer stillesitting og effektivitet av dagens seksåringer, enn vi tidligere forventet av sjuåringene.
Vi krever mer stillesitting og effektivitet av dagens seksåringer, enn vi tidligere forventet av sjuåringene.
De praktiske og estetiske fagene er blitt mindre, og det er færre lærere som har kompetanse i disse fagene. Mange av spesialrommene er blitt borte og det er mindre penger til varierte materialer og leker. Barna leker mindre i skolen enn de gjorde før reformen.
I dagens skole verdsettes bare noen former for kunnskap, mens andre blir usynliggjort. Skolen gir barna mindre rom for egne ytringer og lekende samvær. Derfor er det blitt vanskeligere for mange barn å oppleve mestring i skolen.
Vi bør bekymre oss for at barndommen er blitt for effektiv. Verken skjermen eller boka er svaret på dette problemet. Og i en konstruert debatt om skjerm eller bok kan vi risikere å ta bort oppmerksomheten fra de tiltakene som er aller viktigst for elevene.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Skjerm eller bok? Ja takk, begge deler
9
3
22.03.2024
Flere politikere har pekt på digitalisering av undervisningen som en hovedforklaring på fenomener som går feil vei i skolen, som økt mobbing eller dårlige læringsresultater.
Et eksempel er Elise Waagen, som sier i Dagsavisen (18. mars) at Arbeiderpartiet i sitt nye partiprogram bør vurdere å forby heldigitale skoler, ved å lovfeste retten til fysiske lærebøker i grunnskolen.
I debatten om skjerm eller bok i skolen, er det ofte de yngste elevene man er mest opptatt av, og bekymret for. Derfor er det verdt å minne om at små barn lærer gjennom å bruke alle sanser, og gjennom å være aktive og undersøkende. Små barn lærer når de kan pleie vennskap, samtidig som de møter fag, kunnskap, redskaper og materialer. De trenger å bruke hele seg til å forstå mer av verden.
Små barn trenger derfor å kunne veksle mellom å bruke nettbrett og bøker – og en rekke andre læremidler. Vi snakker heller ikke om boka i entall, de........
© Dagsavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Rami G Khouri
Nikkei Editorial
