Det foregår en eksistensiell kamp for demokratiet i Georgia nå. Skal det lille landet ved Svartehavet fortsette ferden mot EU og Vesten, eller er landets regjering i ferd med å bøye seg for okkupanten Russland?
Georgias rikeste og mektigste mann Bidzina Ivanisjvili har kastet masken. I en tale, tungt ladet med konspirasjonsteorier, fyrte han nylig løs med antivestlig retorikk som ville vært fullstendig utenkelig for en georgisk leder for få år siden. Fra podiet, foran demonstranter og offentlig ansatte som var busset inn fra hele landet for å støtte regjeringen, langet han ut mot «Det globale krigspartiet».
«Det globale krigspartiet» er i bunn og grunn en konspirasjonsteori, som oligarken Ivanisjvili iherdig sprer. Budskapet er påfallende likt det som kommer fra Kreml. «Det globale krigspartiet» har avgjørende innflytelse over EU og Nato, ifølge Ivanisjvili, og ser kun på Georgia og Ukraina som kanonføde.
Georgias tidligere statsminister og grunnlegger av regjeringspartiet Georgisk drøm Bidzina Ivanisjvili (til venstre) og Georgias nåværende statsminister Irakli Kobakhidze (til høyre). (Irakli Gedenidze/Reuters/NTB/Reuters)
Ivanisjvili sier ikke rett ut nøyaktig hvilke mennesker i vestlige land som står bak denne internasjonale konspirasjonen. Men disse ekstremt innflytelsesrike personene ønsker visstnok å dra Georgia inn i krig og skape «en andre front» fra Georgia mot Russland, og de ønsker å få tilbake det «sadistiske diktaturet» som styrte landet før han kom til makten. Dette gjør de, ifølge Ivanisjvili, ved hjelp av organisasjoner i sivilsamfunnet som får støtte fra vestlige land. Og ved hjelp av opposisjonen i Georgia. Derfor er det essensielt at landet får innført en ny lov mot «utenlandske agenter». For å hindre revolusjon, diktatur og krig.
Loven han snakker om, lyder nærmest som et ekko av loven Vladimir Putin har brukt for å knuse all opposisjon i Russland. Både loven og den skammelige konspirasjonsteorien som ligger bak, er som skapt for å undertrykke og demonisere opposisjonelle og sivilsamfunnet. Får organisasjonen din mer enn 20 prosent av inntektene fra utlandet, er du i praksis brennmerket som «utenlandsk agent». Men samtidig som han fyrte løs disse konspiratoriske kraftsalvene mot vestlige institusjoner, lovet han, absurd nok, at Georgia vil bli medlem av EU innen 2030.
Russland nevnes ikke med et vondt ord av Georgias mektigste mann
I et land som har euroatlantisk integrasjon, altså medlemskap i EU og Nato, skrevet inn i grunnloven, er det antivestlige budskapet himmelropende. EU-flagget har i mange år vaiet utenfor parlamentet i Georgia – uten at landet har vært medlem. 86 prosent av befolkningen ønsker EU-medlemskap, 79 prosent vil bli med i NATO. Landet fikk nylig kandidatstatus av EU. Titusener av georgiere, de fleste av dem unge fra generasjon Z, har nå tatt til gatene for å protestere mot loven, som ennå ikke er vedtatt. De har holdt det gående, dag etter dag, til tross for pepperspray og gummikuler, og har ingen planer om å gi seg.
Georgia har 3,7 millioner innbyggere. Landet løsrev seg fra Sovjetunionen i 1991. 12 år senere, i 2003, kvittet landet seg med den korrupte presidenten Eduard Sjevardnadze, i det som ble kalt roserevolusjonen. Landets nye president, Mikheil Saakasjvili, dro i gang en storstilt modernisering og bekjempelse av korrupsjon og satset tungt på å vende Georgia mot EU, USA og Nato og bort fra tidligere koloniherre Russland.
Georgias tidligere president Mikheil Saakasjvili ledet roserevolusjonen i 2003. Han sitter fengslet i Georgia nå. (Sergei Supinsky/AFP/NTB/AFP)
Dette likte selvfølgelig Russland dårlig, og i 2008, etter å ha lokket Saakasjvili inn i konfrontasjon knyttet til utbryterrepublikken Sør-Ossetia, invaderte de sin lille georgiske nabo i sør. De befestet sin kontroll over de to utbryterrepublikkene Abkhazia og Sør-Ossetia, som begge er internasjonalt anerkjent som en del av Georgia, og erklærte dem som «uavhengige». I praksis er de to utbryterrepublikkene alt annet enn uavhengige av Kreml.
I 2012, fire år etter det knusende nederlaget i krigen mot Russland, tapte den stadig mer autoritære Saakasjvili valget mot Bidzina Ivanisjvili, som ble statsminister. Den eksentriske mangemilliardæren lovet mer demokrati og et bedre forhold til både Vesten og Russland. Da Ivanisjvili tok over makten i 2012, ble han av mange sett på som et friskt pust i georgisk politikk. I starten så det ikke så galt ut. Sivilsamfunnet fikk friere tøyler, og det ble enklere å uttrykke sin mening offentlig.
Ivanisjvili tjente store deler av sin formue i Russland på 90-tallet. Han er i en helt egen klasse blant Georgias rikinger, med en formue på 4,9 milliarder dollar, godt over 50 milliarder kroner. Det er over halvparten av Georgias statsbudsjett. Han tjente en formue på starten av 90-tallet, blant annet på å importere moderne telefoner. Derfra begynte han også med forretningsvirksomhet med metaller og bankvirksomhet.
Les også: Man trenger ikke engang parkere feil for å mangle byevne, skriver Magnus Forsberg
Allerede etter ett år trakk Ivanisjvili seg som statsminister, og overlot makten til en av sine tidligere medarbeidere. Det har blitt flere statsministere siden det fra partiet hans Georgisk drøm, men i praksis har Ivanisjvili trukket i trådene hele veien. Det har lenge vært en offentlig kjent hemmelighet at han er landets uformelle og reelle hersker.
Så, har Ivanisjvili i stor grad endret seg politisk fra han tok over makten i 2012 og fram til i dag? Det er ikke sikkert. Kanskje har han hele veien hatt planer om å knytte Georgia tettere opp mot Russland og på den måten sementere makten sin som autoritær leder? Putin kan i det skjulte ha utøvd stor innflytelse over Georgia siden 2012. Kan Georgias mektigste mann være under massivt press og innflytelse fra Moskva?
Tenketanken ECFR skriver at oligarker fra tidligere sovjetrepublikker som tjente mye av sin formue gjennom forbindelser til Russland, har liten frihet til å opptre uavhengig. Den mener det er lite sannsynlig at Ivanisjvili er et unntak fra denne regelen. Har de rett? Vanskelig å si. Hvis de har rett, kan Russland ha skaffet seg avgjørende innflytelse over nabolandet uten å miste en eneste soldat. Hvis det skulle være tilfelle, kan det være Putins største utenrikspolitiske suksess. Historien har ennå ikke to streker under svaret.
Les også: Det er alltid verdt å minne om at historien om 1. mai begynner i Amerika, skriver Lars West Johnsen
Det kan også være mer opportunistisk – at den russiske naboen i nord er en bedre alliert enn Vesten dersom du ønsker å bygge en autoritær stat. Og at dette har blitt satt på spissen etter krigen i Ukraina, nå som USA og EU i større grad krever at man tydelig velger side. Georgias samarbeid med Kina er også økt, og georgiere får nå reise visumfritt til Kina.
Det er uansett påfallende hvordan Ivanisjvili nå angriper vestlige allierte. Det er et vannskille. Russland nevnes ikke med et vondt ord av Georgias mektigste mann, selv om et massivt flertall av befolkningen ser på Russland som den største trusselen mot Georgias uavhengighet. Oligarken Ivanisjvili knytter kun vestlige krefter til «Det globale krigspartiet» – ikke okkupanten Russland.
Ivanisjvili og Georgisk drøm har stålsatt seg nå. I fjor ble de tvunget til å trekke et nesten identisk utenlandsk agent-forslag etter massive nasjonale og internasjonale protester. Denne gangen har de ikke planer om det samme. Georgisk drøm har nettopp vedtatt en lov som gjør det lovlig å hente penger hjem til Georgia fra skatteparadiser skattefritt. Flere har pekt på at dette kan være for at Ivanisjvili skal kunne hente pengene sine hjem, i tilfelle han nå utsettes for internasjonale sanksjoner.
Situasjonen i landet er høyspent og absurd. Foran militæret står statsministeren åpenlyst og kaller landets president en forræder. Presidenten har tross alt motsatt seg loven mot utenlandske agenter og noen av de andre lovene regjeringen vil tvinge gjennom. Polariseringen i samfunnet er enorm, og man får inntrykk av at regjeringspartiet har lært noen triks av Putin.
Georgias president Salome Zurabisjvili har tatt sterkt til orde mot regjeringens nye lov mot «utenlandske agenter», og har lovet å legge ned veto mot loven. (Petras Malukas/AFP/NTB/AFP)
Georgias nye agent-lov har møtt enorm motbør fra EU-land, USA, FN og internasjonale organisasjoner. Georgias folk kjempet heltemodig for å stanse agentloven i fjor. Nå må de kjempe en enda hardere kamp for å stanse loven igjen, men Georgias befolkning har vist at de kan sette en stopper for autoritære ledere før.
Les også: 70 er det nye 50
Les også: Yrker er ikke lenger noe å smykke seg med
Les også: Sigrid Bonde Tusvik: Derfor fikk jeg aldri lov til å låse meg inne på rommet
Les også: Hurra for helsevesenet!
Les også: Klassesamfunnet er overalt, også i Norge
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
visit website
