Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I skoledebatten i Bodø er det noe som virker helt hinsides feil. For meg ser det ut som man har begynt i aldeles riv ruskende gal ende. Ved å gjøre unger, oppvekst og nærmiljø om til et økonomisk regnestykke om penger og pulter, ved å omdefinere skolebygg nærmest som industribygg og elevene som knapper i ulike størrelser som kan sorteres i bokser som skal sendes «vegg imellom», ja opptil 2 timer med buss fem dager i uka, da har man utelatt de viktigste analysene i saksfremlegget: skolens betydning for levende lokalsamfunn og ansvaret for barns helse, oppvekst og læring.
Det skumle er også å overlate til nyvalgte politikere å avgjøre en så alvorlig sak på så syltynt saksgrunnlag. Her kastes de ut i en krigføring om hvilket parti som er best i klassen til å holde skoler og barnehager i live.
Ære være alle de politiske partier, hvor medlemmene har brukt mye av sin fritid til skolebesøk, til å trave skoleveier og til haugevis av møter. Det er ikke politikernes skyld at det blir kaos. Det handler om saksbehandlingen.
Det jeg lurer mest på i denne saken er: hvor er skolesjefen og den overordnede skolefaglige- og pedagogiske ledelsen? Det må vel være rimelig at det er den fagpedagogiskeekspertisens dokumentasjon som skal danne basis for utredning av en så alvorlig og dyptgripende sak. Og hvorfor er ikke innspill fra alle brukerne som benytter seg av skolen og nærområdene utover skoletid tatt med i saksgrunnlaget? Saken handler jo slett ikke bare om tomme pulter. Den handler jo om å rasere små og viktige lokalsamfunn som til sammen skal utgjøre en frisk og levende kommune.
I hele mitt yrkesaktive liv har jeg har vært særdeles opptatt av skolens betydning i samfunnet. Gjennom 40 år på Tverlandet har jeg fått være delaktig i å utvikle Tverlandet lokalsamfunn, både som lærer, som mor, som aktiv medspiller i diverse lag / foreninger og som skolepolitiker. Det er sistnevnte jeg vil vie oppmerksomheten til i dette innlegget. Det handler om skolesjefens/skoleledelsens rolle og mandat.
De første årene jeg satt i kommunestyret (1979–83) satt jeg også kommunens skolestyre, som underveis ble utvidet til å omfatte kulturområdet. Dette var en naturlig sammensmelting, ettersom det meste som foregikk av kultur var knyttet til skolenes nærområder, det være seg idrettsbaner, haller, svømmebasseng, gressbaner, kultursaler og aktivitetsrom. Skolesjefen, som på den tiden var Kåre Lunde, var saksbehandler for skolesakene. Skolestyremøtene ble gjerne holdt rundt om på skolene, både i byen og distriktet, slik at vi som politikere kunne danne oss et bilde av skolen og nærsamfunnet når vi skulle ta beslutninger i en sak. Det handlet også den gang om skolenedleggelser: Kampen mellom nedleggelse av Givær eller Bliksvær skole. Kampen om nedleggelse av Hellevik, Knaplund, Valnes og Tuv skoler, da nye Saltstraumen skole ble bygget. Sistnevnte ble grundig saksbehandlet over flere år. Den løste seg ved at de nedlagte skolene fikk tildelt vesentlige grendefunksjoner.
Skolesjefen vår hadde også en annen rolle i disse årene. I løpet av hver toårsperiode foretok han et skolebesøk på alle 27 skoler i kommunen. Det var nærmest som en «bispevisitas» å regne, når Kåre Lunde kom til Tverlandet skole for å «ta pulsen» på oss. Da tok han runden i klasserom og uterom sammen med rektor, vaktmester, tillitsvalgte lærere og elever. Her innhentet han tilstrekkelig dokumentasjon rundt skolens tilstand. Dette skulle danne grunnlag for skolebudsjett og aktuelle skole – og kulturpolitiske saker. Ved skoleslutt, etter at elevene var sendt hjem, kom den høytidelige «Skolesjefens Tale» til oss lærere. Her ga han oss et lite bilde av hva han hadde sett og opplevd på denne fornøyelige dagen på Tverlandet. Hvorpå han takket oss lærere inderlig for den formidable innsatsen vi gjorde for barns oppvekst i den norske skole! Det var gode ord å få med seg på veien hjem.
Noen betraktninger til slutt, sett fra mitt ståsted:
Kanskje er det ikke så dumt å gå litt tilbake i historien for å studere hvordan saksbehandling av denne type kan foregå, på måte som gir den skolefaglige – og pedagogiske ledelse, foreldre, elever og nærsamfunn større tyngde.
Kanskje er det lurt å legge skolesaken død en stund og starte saksbehandlingen på nytt, med et annet utgangspunkt.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Skoledebatten i Bodø: Det er noe som ikke stemmer ...
14
6
19.03.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I skoledebatten i Bodø er det noe som virker helt hinsides feil. For meg ser det ut som man har begynt i aldeles riv ruskende gal ende. Ved å gjøre unger, oppvekst og nærmiljø om til et økonomisk regnestykke om penger og pulter, ved å omdefinere skolebygg nærmest som industribygg og elevene som knapper i ulike størrelser som kan sorteres i bokser som skal sendes «vegg imellom», ja opptil 2 timer med buss fem dager i uka, da har man utelatt de viktigste analysene i saksfremlegget: skolens betydning for levende lokalsamfunn og ansvaret for barns helse, oppvekst og læring.
Det skumle er også å overlate til nyvalgte politikere å avgjøre en så alvorlig sak på så syltynt saksgrunnlag. Her kastes de ut i en krigføring om hvilket parti som er best i klassen til å holde skoler og barnehager i live.
Ære være alle de politiske partier, hvor medlemmene har brukt mye av sin fritid til skolebesøk, til å trave skoleveier og til haugevis av møter. Det er ikke politikernes skyld at det blir........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
