Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I er debattinnlegg i AN den 3.2.24 hevder Ella Marie Hætta Isaksen at «vi står på samisk jord, og navnet er Bådåddjo – Buvdda.» Legg merke til at hun ikke skriver at «vi står på det som også er samisk jord, og navnet er også Bådåddjo – Buvdda.» Litt av en herrefolksmentalitet.
I hennes påstand ligger det underforstått en påstand om at de samisktalende kom først til Bodø-området.
Hva er realiteten når det gjelder samenes historie?
Ifølge språkforskeren, samen og professor Ante Aikio ved universitetet i Oulu og den samiske høgskolen i Kautokeino er det meningsløst å hevde at det fantes samer før det samiske språket oppsto. («An Essay on Saami Ethnolinguistic Prehistory»)
Ifølge et samlet eller så godt som samlet, språkforskermiljø i Finland, oppsto det ursamiske språket i Karelen for omkring 2500 år siden. (Kilde: Professor Mikko K. Heikkilä sin doktorgradsavhandling «Bidrag til Fennoskandiens språkliga förhistoria i tid og rum» ved Universitetet i Helsinki. (s. 136))
Når de først ursamisktalende eller samisk talende mennesker vandret inn i Skandinavia, vet vi ikke noe sikkert om. Heikkilä hevder at de kom til Nordkalotten tidligst omkring år null og Aikio forteller at det ikke finnes noe bevis for samisk tilstedeværelse i Lappland før omkring 500 år e-Kr.f.
Når de første samisktalende kom til Bodø-området vet jeg ingenting om.
Nyere genforskning har avdekket at samenes genom har størst likhet med det arvematerialet som en finner blant språklige populasjoner som de har levd sammen med eller vært naboer til i storparten av samenes eldre historie, altså der det ursamiske språket oppsto. Samene er mest i genetiske slektskap med disse populasjonene, altså med karelere, finner og estlendere. Genforskningen styrker dermed konklusjonen om at samenes urhjem ligger i Karelen. Kilde: «Genes reveal traces of common recent demographic history for most of the Uralic-speaking populations»
(Jeg har skrevet en egen artikkel om dette som kan leses her: https://edl.no/2022/02/24/hvem-er-samene-mest-i-genetisk-slektskap-med/)
Samenes domestiserte reinsdyr er i sin tid henter fra nenetserne
Tamreinen i Fennoskandia nedstammer ikke fra villreinen i Fennoskandia. Den konklusjonen må trekkes ut fra genforskning som er blitt er gjort på nålevende reinsdyr og på etterlevninger av reinsdyr. Dagens tamme reinsdyr er i genetisk slektskap med de tamme/domestiserte reinsdyrene som nenetserne, som holder til øst for Kvitsjøen, holder seg med, ikke med den villreinstammen som fantes i Fennoskandia.
De eldste funnene er gjort i Nord-Finland og daterer seg til 1500-tallet. Domestiserte reinsdyr må derfor ha blitt hentet inn til Nord-Finland på den tiden. Der ekspanderte denne typen økonomi raskt.
Historiske dokumenter forteller at denne typen nomadisk reindrift trengte inn i Finnmark fra Finland på 1600-tallet. De som kom ble omtalt som svensk-lapper fordi at de kom fra Lappland som den gangen var en del av Sverige.
Når denne typen reindrift trengte seg inn i Bodø-området vet jeg ikke, men det er det vel mulig å finne ut av.
Kilde: «From wild to domestic reindeer – Genetic evidence of a non-native origin of reindeer pastoralism in northern Fennoscandia».
Fra 1845 til og med 1930 registrerte Statistisk sentralbyrå (SSB) i sine folketellinger, også hvor mange samer og hvor mange kvener/finsktalende som bodde i Norge i denne perioden. I hefter som ble gitt ut i denne sammenhengen, vil en for eksempel finne ut av hvor mange flyttsamer og fastboende samer som bodde i de enkelte kommunene på den tiden, så også for Bodø-området. Heftene er i sin helhet lagt ut på SSB sin hjemmeside.
(Alle de vitenskapelige artiklene som jeg viser til finner en på nettet.)
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Kom samene først til bodøområdet?
15
0
06.02.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I er debattinnlegg i AN den 3.2.24 hevder Ella Marie Hætta Isaksen at «vi står på samisk jord, og navnet er Bådåddjo – Buvdda.» Legg merke til at hun ikke skriver at «vi står på det som også er samisk jord, og navnet er også Bådåddjo – Buvdda.» Litt av en herrefolksmentalitet.
I hennes påstand ligger det underforstått en påstand om at de samisktalende kom først til Bodø-området.
Hva er realiteten når det gjelder samenes historie?
Ifølge språkforskeren, samen og professor Ante Aikio ved universitetet i Oulu og den samiske høgskolen i Kautokeino er det meningsløst å hevde at det fantes samer før det samiske språket oppsto. («An Essay on Saami Ethnolinguistic Prehistory»)
Ifølge et samlet eller så godt som samlet, språkforskermiljø i Finland, oppsto det ursamiske språket i Karelen for omkring........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Nikkei Editorial
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
