Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Masteroppgaven hennes er underkjent av klagenemnda ved Nord universitet. Dette gjelder en rekke masteroppgaver behandlet av klagenemnder i det siste.

Det framkommer at de 19 % av teksten som kommer fra andre tekster var kjent når denne oppgaven var sensurert og at sensorene vurderte oppgaven som bestått dette til tross. De ga den B som etter at oppgaven ble forsvart av studentene ble økt til A.

Dette reiser flere spørsmål.

Hvordan kunne klagenemnda komme til en annen konklusjon enn sensorene kom til? Var ikke oppgaven en god besvarelse som disse tekstene til tross burde godkjennes?

Hvordan kunne sensorene godkjenne oppgaven når det var kopierte tekster uten kilde referanse? Hvorfor blir ikke studenten bedt om å gjennomgå oppgaven og legge til uteglemte kildehenvisninger før oppgaven leveres? Hvorfor ble ikke Kjerkols oppgave underkjent i utgangspunktet? Kopierte tekster var kjent! Sensorene har ikke gjort jobben sin, hvorfor blir ikke det påtalt?

Var ikke oppgaven en god besvarelse, tekstene til tross?

«Plagiere seg selv» fremstår som en merkelig påstand. Hvorfor skal man ikke kunne benytte det man har skrevet og tenkt før i nye oppgavebesvarelser? Det det bør dreie seg om er om det har relevans for oppgavebesvarelsen eller ikke. Er betydning og innhold relevant for oppgaven.

Når man i en oppgave drøfter en sak, hvordan kan man unngå at formulering og argumentasjon ikke blir lik formuleringer og argumentasjon i andre tekster? Mye tekstlikhet er ikke nødvendigvis juks! Tekstlikhet uten kilde er ikke nødvendigvis en kopiering!

Jeg tenker at både universitetene og deres sensorer samt klagenemndene har noe å lære av dette. Så tenker jeg at godkjente masteroppgaver ikke skal revurderes i ettertid mht. tekst uten kildereferanser. Dette er ikke noe media skal greve i mer. De har gjort jobben sin.

Kjerkols oppgave burde ikke vært underkjent i ettertid!

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir