Det finnes litt for mange fortellinger om vindkraft og det norske strømmarkedet som ikke er sanne.
Én av dem var at Acer bestemmer norsk strømpolitikk. Denne seiglivede myten ble holdt kunstig i live av politiske opportunister og fakta-resistente folkebevegelser. Påstanden er nå grundig og uttrykkelig slått tilbake av en enstemmig Høyesterett:
«Verken Acer-forordningen eller EØS-komiteens beslutning gir Acer noen direkte myndighet overfor nasjonale reguleringsmyndigheter i EFTA-landene» (…) «myndighetsoverføringen er svært snever» (…) «Vi står ikke overfor et tvilstilfelle.»
Acer er dessverre ikke det eneste eksemplet. Energidebatten har blitt en nasjonal scene hvor det er lov å si hva som helst, så lenge det bringer næringen i vanry. Slik kan det ikke fortsette.
Mange er opprørte over mikroplast i naturen, og skylder på vindkraften. Det er riktig at et turbinblad mister noe maling i vind og vær, på samme måte som hus- og hyttevegger gjør det. Hver turbin mister rundt 200 gram maling hvert år.
Hvert gram utslipp er ett gram for mye. Den som virkelig er opptatt av mikroplast trenger dessverre ikke gå lenger enn til sin egen parkeringsplass for å finne den. Naturvernforbundet har tall som forteller at det meste blekner sammenliknet med utslippene fra bildekk på en personbil: 1,9 kilo i året.
Det betyr at din ene personbil lager nesten like mye mikroplast som 10 vindturbiner.
Og i Norge er det mange flere personbiler enn vindturbiner: 3 millioner personbiler mot 2.000 vindturbiner. I sum betyr dette at for hvert gram mikroplast som kommer fra vindturbiner kommer det 14.000 gram mikroplast fra bilparken.
Ett annet slikt eksempel er vindkraft og arealer. Det er selvsagt ikke tvil om at vindkraft tar arealer. Men i hvilket omfang? 1000 kvadratkilometer? 2000 kvadratkilometer? Mer arealer enn andre viktige formål, som veier, hytter eller vannkraft?
Jeg vil gjerne ta deg med på en reise inn i flere tall, fordi mytene om vindkraft har altfor lenge fått leve uten å bli satt i riktig perspektiv.
La oss begynne med vannkraft.
Den aller største vannkraftdammen i Norge er den vakre, men kunstig oppdemmede Blåsjø, som ligger på 1000 meters høyde og strekker seg fra Rogaland til Agder. Den 80 kvadratkilometer store sjøen kan levere strøm til rundt 200 000 husholdninger hver eneste dag, hele året. Selv om vi ikke ser den til daglig, er den massive, kunstige innsjøen en påminnelse om at all energiproduksjon tar arealer. 80 kvadratkilometer er fire ganger så stort areal som det fysiske inngrepet all norsk vindkraft utgjør.
Det som derfor kan være overraskende for mange, er at alle de 2 000 vindturbinene vi har i Norge produserer mye mer strøm enn det Blåsjø kan gjøre, på et mindre areal. Vindkraft er med andre ord en natureffektiv energikilde. Den tar mye mindre areal per kilowattime enn de fleste andre fornybare energikilder. Det skulle man ikke tro ut fra den offentlige debatten.
Så ja, det er riktig at vindkraft bruker arealer. Men at vindkraften er en av de største truslene mot natur er lite presist. Det er upresist, av minst to årsaker.
Det ene er at kommuner sjelden er redde for å bruke naturareal når det kommer til spørsmål om hytter eller veier. Det er lite støy rundt det faktum at norske kommuner har satt av nærmere 1000 km² natur i Norge til hyttebygging og 300 km² natur til samferdselsformål, ifølge tall fra Norsk Institutt for Naturforskning.
For det andre er fornybar energi den viktigste innsatsfaktoren vi har mot klimaendringer, gjennom å erstatte fossil energibruk med fornybar energibruk. I Norge er halvparten av energibruken fossil. Og klimaendringer er en stor og økende trussel mot biomangfold.
Motstanderne framstiller vindkraft som en ustabil teknologi som truer vår forsyningssikkerhet. Motvind har til og med påstått at en vindturbin i gjennomsnitt produserer strøm bare 4 av 12 måneder i året. Norske vindturbiner produserer strøm nesten hele året, men produksjonen varierer selvsagt med vindforholdene. Vindkraften en helt sentral del av vårt energisystem og utgjør omtrent 10 prosent av strømproduksjonen i Norge. Hver tiende middag i Norge lages på vindkraft.
I framtida trenger vi mer og det kommer til å gå helt fint. Norge har mye vannkraft, og vind og vann er perfekt i tospann. Når det blåser sparer vi på vannet i magasinene og bruker vindkraft i stedet. Når det er lite vind, skrus produksjonen fra vannkraften opp og vannet som er spart tas i bruk. I Norge bruker vi mest strøm sent på høsten og om vinteren. På denne tiden er det også minst tilsig av vann til magasinene på grunn av at nedbøren kommer i form av snø. Men om vinteren og sent på høsten blåser det også mest, slik at vindkraft gir et særlig viktig bidrag til energiforsyningen på disse tidene av året.
Er det noe energidebatten trenger, så er det mer fakta. Faktum er at vindkraften er omstridt. Men faktum er også at de tyngste, statlige fagmiljøene vi har på kraft – NVE og Statnett – sier at framover blir den norske kraftbalansen kraftig svekket. I 2028 kan kraftoverskuddet være helt borte, om vi ikke får fart på ny energibygging.
Dette kan vindkraft være med og løse.
Thor Egil Braadland
Myndighetskontakt
Fornybar Norge
Myter om vindkraft
9
0
14.04.2024
Det finnes litt for mange fortellinger om vindkraft og det norske strømmarkedet som ikke er sanne.
Én av dem var at Acer bestemmer norsk strømpolitikk. Denne seiglivede myten ble holdt kunstig i live av politiske opportunister og fakta-resistente folkebevegelser. Påstanden er nå grundig og uttrykkelig slått tilbake av en enstemmig Høyesterett:
«Verken Acer-forordningen eller EØS-komiteens beslutning gir Acer noen direkte myndighet overfor nasjonale reguleringsmyndigheter i EFTA-landene» (…) «myndighetsoverføringen er svært snever» (…) «Vi står ikke overfor et tvilstilfelle.»
Acer er dessverre ikke det eneste eksemplet. Energidebatten har blitt en nasjonal scene hvor det er lov å si hva som helst, så lenge det bringer næringen i vanry. Slik kan det ikke fortsette.
Mange er opprørte over mikroplast i naturen, og skylder på vindkraften. Det er riktig at et turbinblad mister noe maling i vind og vær, på samme måte som hus- og hyttevegger gjør det. Hver turbin mister rundt 200 gram maling hvert år.
Hvert gram utslipp er ett gram for mye. Den som virkelig er opptatt av mikroplast trenger dessverre ikke gå lenger enn til sin egen parkeringsplass for å finne den. Naturvernforbundet har tall som forteller at det meste blekner sammenliknet med utslippene fra bildekk på en........
© Altaposten
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
