Snart begynner russebussene å rulle, og foreldre gruer seg. Det har de god grunn til.
Mange foreldre står i en spagat foran russetiden: De vil jo at ungdommene skal feire med gode venner, marerittet er at de blir sittende hjemme og følger det som foregår, på sosiale medier. Samtidig vet de dette: Feiringen er en høyrisikosone for ulykker, festovergrep og vold. Mange sitter våkne til tenåringen tumler inn på morgenen, sliten og kanskje overstadig beruset.
Det er god grunn til bekymring, russetiden kan være farlig. Den viktigste driveren er det ekstreme forbruket av alkohol som er blitt normen i enkelte miljøer. Jeg har jobbet lenge med slike temaer og holdt mange foredrag for foreldre, lærere og noen ganger for ungdommene selv.
De fleste kjenner fjellvettreglene og følger dem. Er det mulig å lage rusvettregler for ungdommer? Jeg tror det. Her kommer ti tips, utviklet over tid, brukt for både foreldre og unge.
Felles for tipsene er at de er nøkterne og realistiske, og mange ungdommer forstår at de kan være fornuftige. Det er forskningsmessig belegg for alt. Tankesettet som ligger under, kalles gjerne «skadereduksjon». Det innebærer at man prøver å redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene ved den faktiske bruken av rusmidler. Dette kombineres med tiltak for å redusere eller eliminere bruk. Men man forsøker også å redusere skader ved bruk som ikke kan forhindres.
Ungdom fra Oslo vest drikker mest. Hvorfor? Enkelt sagt gir velstand risiko. Det gjelder det å bo i en bydel med mye velstand, som Vestre Aker, Ullern og Frogner. Det å komme fra en familie med mye penger gir ytterligere risiko. Dessuten øker risikoen dersom du går på en skole med intens russefeiring. I Oslo gjelder dette særlig fem-seks skoler, de fleste ligger i Oslo vest.
En siste faktor er foreldrenes egen bruk av alkohol. De unge kopierer både foreldrenes nivå av bruk og deres måte å drikke på, for eksempel dersom de ofte drikker seg synlig beruset.
Noen av problemene jeg har beskrevet, som bruk av kokain, vold og dealing, er mest uttalt hos gutter. Ofte kan dette være koblet med en hypermaskulin stil, høy selvtillit og høy status i vennemiljøet og på skolen. Samhandlingen foregår i økende grad på sosiale medier, ofte i lukkede grupper. Det sier seg selv at det kan være krevende å endre slike sosiale hierarkier.
I Oslo har tradisjonelt elevene ved sentrumsskolene med en høy andel jenter, høye karakterkrav og mye kulturell kapital vært kritiske eller nedlatende til den mest intense feiringen på Oslo vest.
Det er enkelte tegn til at ungdom ved sentrumsskolene kommer etter med ulike «russekonsepter», litt mer pengebruk og for eksempel kjøp av russesanger og «slippfester». Men fortsatt er risikoen for fyll og skader mye lavere i disse miljøene.
På skolene øst i byen, hvor foreldre ofte har lavere inntekter og mange har minoritetsetnisk bakgrunn, har den intense russetiden aldri vært særlig populær. Foreldre i disse områdene kan nok stort sett ta det med ro.
Russetiden har hatt et slags teflonbelegg og har vært skjermet fra kritikk. Det skyldes at den ble etablert samtidig med vårt første universitet i 1811 – Det kongelige Frederiks. Studentene ranglet gatelangs, skrålte og sang og støttet seg til ritualet cornua depositurus, brukt ved europeiske universiteter siden middelalderen. Ordet russ kommer fra den siste stavelsen. Det innebar at hornene skolegutten hadde fått på seg, symbolsk ble revet av før han ble sluppet inn i akademia.
Fortsatt har den mest intense feiringen feste i våre økonomiske eliter, og det har beskyttet den mot kritikk. Vi har likevel lenge bekymret oss for rus, vold og risikabel sex i russetiden.
For tre-fire år siden fikk vi også øynene opp for hvordan russetiden kan være en maskin for sosial eksklusjon. Allerede i 10.-klasse kan noen oppleve ikke å slippe inn i de kule gjengene. Noen får bli med, men kastes så ut, kanskje gjennom en iskald SMS.
I boken «Fitte og diesel» bretter VG-journalisten Ivar Brandvol ut en giftig russekultur hvor fem mektige bakmenn tjener store penger på ytterst tvilsomme forretningsmetoder. Den er nyttig lesning, særlig for foreldre med litt yngre ungdommer som nå begynner å planlegge feiringen.
Skiftende regjeringer har vært tafatte og unnvikende når det gjelder russetiden. Det var derfor forfriskende at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) muntert lovet å være «festbrems» og håpet å få foreldrene med på laget. Hennes folk jobber nå med en verktøykasse som skal bidra til å få det hele inn i sikrere former.
Kanskje vil russetiden som vi nå kjenner den, forsvinne. Men i år vil bussene uansett snart begynne å rulle. Dere som er foreldre, bør kanskje ta en prat med ungdommene mens det fortsatt er tid? Kanskje kan de ti tipsene være et startpunkt.
Dersom dere vil ha mer faktainformasjon om de ulike rusmidlene, kan dere dessuten gå inn på rusopplysningen.no sammen med ungdommene. Den er faglig grundig og nøktern.
Det er grunn til bekymring
13
0
17.04.2024
Snart begynner russebussene å rulle, og foreldre gruer seg. Det har de god grunn til.
Mange foreldre står i en spagat foran russetiden: De vil jo at ungdommene skal feire med gode venner, marerittet er at de blir sittende hjemme og følger det som foregår, på sosiale medier. Samtidig vet de dette: Feiringen er en høyrisikosone for ulykker, festovergrep og vold. Mange sitter våkne til tenåringen tumler inn på morgenen, sliten og kanskje overstadig beruset.
Det er god grunn til bekymring, russetiden kan være farlig. Den viktigste driveren er det ekstreme forbruket av alkohol som er blitt normen i enkelte miljøer. Jeg har jobbet lenge med slike temaer og holdt mange foredrag for foreldre, lærere og noen ganger for ungdommene selv.
De fleste kjenner fjellvettreglene og følger dem. Er det mulig å lage rusvettregler for ungdommer? Jeg tror det. Her kommer ti tips, utviklet over tid, brukt for både foreldre og unge.
Felles for tipsene er at de er nøkterne og realistiske, og mange ungdommer forstår at de kan være fornuftige. Det er forskningsmessig belegg for alt. Tankesettet som ligger under, kalles gjerne «skadereduksjon». Det innebærer at man prøver å redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene ved den faktiske bruken........
© Aftenposten
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
