Liv og helse er underordnet når strukturelle endringer tvinges gjennom, koste hva det koste vil.
Se nederst i artikkelen for navn på alle forfatterne.
«Men han har jo ingen klær på», sa det lille barnet i eventyret om «Keiserens nye klær» og påpekte samtidig det alle tenkte, men ingen torde si.
Det nærmer ett år siden det hjertekirurgiske tilbudet ved Ullevål sykehus ble avviklet og flyttet til Rikshospitalet. Sammenslåingen har fått alvorlige konsekvenser for både pasienter og fagmiljøer. Liv og helse er underordnet når strukturelle endringer tvinges gjennom, koste hva det koste vil.
Det mest alvorlige er at dette er illustrerende for utviklingen i dagens Helse-Norge.
I en kronikk i Aftenposten 16. februar 2023 varslet vi om mulige konsekvenser ved nedleggelse av hjertekirurgien ved Ullevål sykehus. En lenge ønsket prosess kunne endelig hastevedtas, siden ansvaret elegant kunne legges på 14 erfarne intensivsykepleiere som valgte å si opp stillingen sin på grunn av manglende tillit til ledelsen.
I april 2023 sto det 176 voksne pasienter på venteliste for hjertekirurgi ved Oslo universitetssykehus (OUS). Av disse hadde 63 allerede passert behandlingsfristen. Hva betyr så det? Jo, du kan faktisk dø eller få alvorlig svekket hjertefunksjon av å vente for lenge på en hjerteoperasjon. La oss ta forsnevring i aortaklaffen, såkalt aortastenoseaortastenoseAortastenose er forsnevring i aortaklaffen. Dette er den vanligste hjerteklaffefeilen i Norge i dag. En trang aortaklaff vil øke belastningen på venstre hjertekammer og kan på sikt gi hjertesvikt. Kilde: Store medisinske leksikon, som eksempel.
Hvert år rapporteres andelen pasienter som blir operert innen 30 dager for denne tilstanden, gjennom det som kalles «nasjonale målkrav». Fristen er satt for å unngå at pasienten får hjertesvikt eller dør i ventetiden.
I 2022, altså før sammenslåingen, var det kun 19 prosent av pasientene ved Oslo universitetssykehus (OUS) som ble operert innen fristen. Med nedleggelsen av hjertekirurgien ved Ullevål sykehus ble den samlede kapasiteten ved OUS redusert med om lag 20–25 prosent.
Redningen ble å søke hjelp i andre helseforetak. Hittil er over 80 OUS-pasienter operert i Bergen og Trondheim. Kostnadene ved dette, inkludert ambulanseflyvninger, er underordnet prestisjenederlaget ved å gå i dialog med 14 intensivsykepleiere ved eget sykehus.
Har så andre helseforetak kapasitet til å avlaste OUS? Ifølge statistikk fra Norsk hjertekirurgiregister er måloppnåelsen like dårlig over hele landet. Derfor har nedleggelsen av hjertekirurgien ved Ullevål sykehus konsekvenser for pasienter i resten av landet.
Kan man kalle dette uforsvarlig? Det er hvert fall ikke så langt unna, selv med hjelp fra gode naboer.
Så hva er status i dag? Vi vet at pasienter dør i operasjonskø, men det føres ingen systematisk kontroll. Vi ser konsekvensene hos pasienter som venter for lenge, med langtrukne intensivopphold til følge. Når en pasient aksepteres for hjertekirurgi, kan vi ikke anslå ventetiden.
Hjertekirurgene fortviler over få operasjoner, på grunn av mangelen på intensivsykepleiere, operasjonsstuer og intensivkapasitet.
De hjertekirurgiske miljøene fra Rikshospitalet og Ullevål arbeider fortsatt hver for seg med hver sine tjenesteplaner, til tross for at de nå er samlokalisert. Sengeposter på Ullevål fylles opp av pasienter som venter på inneliggende operasjon og fortrenger kapasiteten for nyinnlagte.
Så langt i år har Aftenposten publisert flere bekymringsfulle saker om konsekvensene av nedleggelsen av hjertekirurgien ved Ullevål sykehus. Klinikkleder Bjørn Bendz innrømmer at ventetidene burde være kortere, og at tilstanden kan forverre seg dersom ventetiden er for lang.
Og årsaken? Fortsatt pandemien og de 14 intensivsykepleierne – selvsagt.
Erfaringene fra denne saken føyer seg dessverre inn i en lang rekke av bekymringsfulle vedtak og lite tillitvekkende hendelser det siste året. Det skal mer enn applaus til for å holde motivasjonen oppe for de fleste helsearbeidere for tiden.
Besparelser er blitt det viktigste – «orden i rekkene» kommer på en god annenplass. Akuttsykehuset Ullevål skal legges ned, og nylig fikk vi beskjed om at alt utstyr tiltenkt OUS Nye Aker kuttes med 30 prosent, samt at antall intensivplasser halveres.
Innspill fra fagmiljøene skulle meldes innen to arbeidsdager. Dette er en velkjent hersketeknikk hvor helsepersonell holdes som faglige gisler i arbeidsgrupper, slik at ledelsen får dokumentert «medvirkning». Premissene er imidlertid lagt på forhånd.
Tidligere i år ble også Barneintensivavdelingen ved Ullevål nedlagt. Det til tross for at direktøren har lovet at sykehuset ikke skal forvitre «bit for bit». Etter tre år med pandemi bygges intensivkapasiteten i Oslo-området altså ned. Stikk i strid med Koronakommisjonens anbefalinger.
Nylig frikjente konsernrevisjonen OUS-direktør Bjørn Atle Bjørnebeth på alle punkter i en alvorlig varslingssak fra hans egen stab, mens daværende helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) ble tatt for fusk på sin masteroppgave.
I vårt tilfelle konkluderte Statsforvalteren med at det ikke var grunn til å mistenke at pasienter i behov for hjertekirurgi, ikke fikk forsvarlig helsehjelp etter en orientering fra OUS-ledelsen.
Man kan jo spørre seg hvorfor landets sykehus opplever en økende lekkasje av spesialister til kommuner og det private.
Mens ledelsen fortsetter bestrebelsene med å få sykehusbudsjettene i balanse og de ansatte på geledd, er vi bekymret for en økende desillusjonering og demotivering blant helsepersonell. Når sykehusbyggene en dag står ferdig og bunnlinjen endelig er grønn, frykter vi at systematisk nedbrytning av fagmiljøer og manglende reell medvirkning fra ansatte har fått irreversible konsekvenser.
Og hva med hjertekirurgien?
Pr. dags dato står det 187 OUS-pasienter på venteliste for operasjon, hvorav 53 har overskredet fristen. Dette er tallene ingen skal vite.
Så hva kan man gjøre selv som pasient eller pårørende? Vær klar over dine rettigheter. Still spørsmål ved ventetider. Gi beskjed ved tegn til forverring av din tilstand, og ikke ta all beroligende informasjon for «god fisk».
Det var lettere for den lille «varsleren» i eventyret da hele folket til slutt ropte: «Men han har jo ingen klær på.» Keiseren rødmet, for han skjønte at de hadde rett. Men han tenkte som dagens helseledere: «Nå må jeg holde prosesjonen ut.»
Og kammerherrene gikk og bar på slepet som slettes ikke var der. Og snipp, snapp, snute, så var hele spesialisthelsetjenesten ille ute.
Kronikken er skrevet av:
Jørgen Gravning, Overlege, Seksjon for hjerteultralyd, Hjertemedisinsk avdeling Ullevål
Hysen Muriqi, Overlege, Seksjon for kardiologisk intervensjon Ullevål, Kardiologisk avdeling
Nicolai Tegn, Overlege, Seksjon for kardiologisk intervensjon Ullevål, Kardiologisk avdeling
Eirik Qvigstad, Overlege, Hjertemedisinsk intensiv og overvåking, Hjertemedisinsk avdeling Ullevål
Torkel Steen, Overlege, Pacemaker- og ICD-senteret, Hjertemedisinsk avdeling Ullevål
Paul Vanberg, Overlege, Pacemaker- og ICD-senteret, Hjertemedisinsk avdeling Ullevål
Per Torger Skretteberg, Overlege, Pacemaker- og ICD-senteret, Hjertemedisinsk avdeling Ullevål
Alle ved Oslo universitetssykehus (OUS)
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
